Så det så...

OKKULT INTERMESSO

av

André Bjerke

Professoren sitter en natt ved sitt bord

og fyller en bok med belærende ord

Han dypper sin sylskarpe stålpennesplitt

og skriver sitt verk "Okkultismens Falitt"

"Den såkalte synskhet og telepati

betraktes som former av schizofreni"

Den overtro godtfolk har trukket på slep

blir drept av det klare professorbegrep

"Vår vitenskaps lys har jagd åndene vekk"

noterer han fyndig i Barnengenblekk

For saken er den at professoren vet

å skjelne fantomer fra virkelighet

Han avslutter nettopp da klokken slår tolv

det sjette kapittel: "I vannviddets vold"

Han stryker sin panne. Jovisst, han er trett

Litt overarbeidet? Da skjer det med ett

Det knepper i veggen - som støt av en stav

og rommet blir mørkt som en mumiegrav

Hva var det...? Med forskerens klare logikk

erkjenner han straks: Det var lyset som gikk

Men dermed er slett ikke skjedd noe galt

En sikring er gått, det er ganske normalt

Han tenner en fyrstikk. Hans værelse er

som lagt i et nytt og uvirkelig skjær

Se uret på veggen! Det kaster med ett

en menneskeaktig, deform siluett

Selv ørelappstolen har skiftet gestalt -

Nåvel! Det var altså en sikring det gjaldt

Han stanser på gulvet.Det piper en vind

i ovnen. Det lød som om - noe kom inn

Det er en besynderlig stemning han får:

Han føler i rommet en kulde - som går

For pokker! At sikringer springer, det kan

da ikke forvirre en vitenskapsmann?

Kan skyggefantomer, som slett ikke er

forblende en etling av Kant og Voltaire?

Han stevner mot døren, han går som i trass:

da fanges hans blikk av konsollspeilets glass

Hva er det han ser i det eldgamle speil?

Han stivner. Han stivner... Å Gud, han ser feil!

Det ulmer der inne i febergul glans

et ansikt, et øye - som ikke er hans

Et blikk som av øglen, det kolde reptil

en munn som står vrengt i et kraniumsmil

Han raver mot bordet. Hans ansikt er hvitt

Han klamrer seg til "Okkultismens Fallitt"

Han holder papirene frem som et skjold:

- det sjette kapittel: "I vannviddets vold"

Da ( - Alle elektriske guder ha takk! - )

kom lyset igjen, og fantomet fortrakk

Et lite sekund så professoren det

som ingen professor har godt av å se

Han synker i stolen, fortumlet og matt

Det blir ikke mere arbeidet i natt...

Professor! Lat kun som om intet er hendt

Finn flasker og glass, og hold lampene tent!

Finn flasker og glass, du fortjener en rus!

 Den jord du bebor er et spøkelseshus...!