Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

tirsdag 23. september 2014

Høsten i Astridhuset

Ja, hva går den med til tro?
Jeg har visst litt mange jern i ilden for tiden, men akkurat nå passr det meg som bare det!
Det er blitt høst, og den har vart lenger enn den pleier. For noen år siden fikk jeg øynene opp for sopp. Virkelig øynene opp (eller ned, om man skal være bokstavelig korrekt).
I løpet av høsten nå, så har jeg lært meg utrolig mye. Mest ut i fra det lille jeg hadde lært fra før, så har jeg suplert med bøker, internett og en veldig flott gruppe på FB. (Jeg har til og med lagt til et bilde der inne! Jeg som sjelden kommenterer eller viser frem noe på de gruppene jeg "tilhører").
På 26 dager, (jeg begynte å telle etter en ukes tid), har jeg bare vært uten skog i 8 dager. Noen ganger har ikke skogsturen vart mer enn 30 minutter, men jeg har noen heldagsturer bak meg også.
Jeg trasker og går, leter og finner.
Det har ikke blitt noe mindre gikt og giktsmerter av turene mine, men jeg er blitt sterkere og trangen til å ut i skogen er større enn smertene. Jeg har hatt med meg venner og familie etter tur, to ganger har jeg og ei veninne tent bål og laget oss verdens beste kaffe. Vi spiser knekkebrød og koser oss med kafferast, for det må til! Skogen må nytes, ikke bare utnyttes.
 Jeg har vært med å finne gull flere ganger i høst. Steinsopp på to nye plasser, traktkantareller på tre nye plasser og kantareller på en plass.
Det er plukket mye, kastet noe og gitt bort mye av det jeg har plukket sammen med andre, men mye er tørket og lagt på glass til nytelse senere.
Det blir supper og sauser  med mye smak tenker jeg. :-)

Ellers i høst har jeg gått inn i julemarked-modus, jeg har tenkt ut litt nye produkter og kommet i gang med noe av det. Brukte tirsdagsgjengen med dansere og hobbyister til testpanel og fikk veldig greie tilbakemeldinger.
Har prøvd meg på dekalpapir til blekkskriver og ikke fått det til. Jeg tror jeg har fått feil papir! Alt bare flyter utover av bildene, og jeg står igjen med bare et blankt skinn av klar lakk... Brukte visst litt tid på den prosessen der, men jeg har fått bestilt meg nye ark, om ikke de fungerer, kan det hende jeg blir skikkelig sur! ;-)
Jeg har strikket og laget filt, klippet og er klar til å montere nåler på ullhjerter.
Jeg har heklet trekk til cafèglass, jeg har handlet inn og jeg har tatt bilder. Jeg har til og med lagd meg en gruppe på FB kalt Astrids lille marked.
Jeg kan ikke fortsette hobbyproduksjonen i den grad jeg har gjort de siste årene uten å selge litt utenom julemarkedene også. Jeg går veldig i minus i løpet av et år tror jeg... (Jeg vet, man skal ikke tjene på hobby, men "lell'a-gutt")
Jeg vet at prisene mine ikke er så avskrekkende, men for meg er det viktigere å fortsatt kunne lage noe enn å tjene mye på en ting.
 Produksjon i trappa en gang tidligere i sommer.

 Glass med kakemix og håndskånere klare til salg.

Gode myke og i helt ren ull :-)

Nå er det på tide å avvikle sommerens hage og høste alt det gode. Jeg håper jeg får gjort unna mye av det i løpet av uka, men så må det ryddes inne også. Det har grodd ned over alt inne, mens vi har bodd ute og nytt godt av en aldeles hærlig sommer. :-)

Det bugner i hagen! Det er rett og slett herlig å se hva vi har fått til i løpet av sommeren. Sjefsgartneren, Lille Ma, har vært en flink assistent og fortjener nok å få sin egen lille åkerlapp neste år. Det er ei hærlig lita frøken. To år gammel ved St.Hans tider, og alt flink med plantene. Det er ikke bestandig jeg har vært like glad for gravehjelp og sandkasting, men det er bare slik som hører til. Det er viktig for meg å lære bort hvor maten kommer fra. Det tror jeg er viktig å få med seg for noen og enhver. Derfor startet jeg også en gruppe tidligere i år som heter Den spiselige hagen, på FB. Det var mengder av grupper for hageelskere, men ingen av de for de av oss sære hobby-bøndene som liker å se tomatene og potetene gro av seg selv. Slow-food. :-)

Selvsagt går familielivet sin vante og noen ganger sin kronglete gang. Vi er slitne, men fornøyde. Mor og far er dritlei ordet "HÆ?", men vi får jobbe oss igjennom det også. ;-)
Alt som gjør småbarnstiden slitsomt veies opp av fornøyde smil, klapping i hendene og ei snuppe som hyler av glede "Jeg klarte sjøl"!

<3