Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

fredag 18. juli 2014

Fryvil...

Det visste du kanskje ikke hva var det? En FRYVIL...
Det er det vi bestandig har kalt sommerfugler, nattsvermere og andre små flyvende skapninger med sånne støvete vinger.
I sommer har det dukket opp en i jordbærene mine
Jordbærene mine hadde blitt vraket som mat i butikken, men her hjemme er det de som ser mest spesielle ut som smaker best. :-)

tirsdag 8. juli 2014

Tungt for å lære...

Noen ganger lurer jeg på om jeg har tungt for å lære, eller om jeg bare er sta...
De siste 6-7årene har jeg hvert år kjøpt meg lavendel til å ha i hagen.
Jeg tror hver gang at jeg gjør alt riktig, helt til neste år, når alt dør.
Til alt overmål gikk jeg i fjor å kjøpte meg lavendel i ampel... Det var hodet mitt som tenkte selv; det tenkte nok at om rota er større og eldre, er det nok bedre herdighet på den.
Jeg spurte på gartneriet hva jeg kunne forvente av herdighet på den og hvordan den skulle overleve en vinter i Norge. Svaret jeg fikk var surt og i bestefall utrivelig i tonen, med beskjed om at det kunne ikke de vite, særlig når rosene deres hadde dødd om vinteren.
Jeg ble en smule perpleks og betalte de nesten 400,- de forlangte for min krukke med blå sommerlykke og jeg har ikke handlet der siden!
Planten ble passet på etter alle kunstens regler, jeg pakket den ned og lot den stå et sted jeg visste det i det minste var rått og beskyttet. Med en gang våren kom begynte jeg å vanne den og satte den så inn i drivhuset...
Den var død! Og jeg tenkte; jeg trenger da vel ikke lavendel for å føle at sommeren er kommet til Astridhuset.
Bestemte meg for å aldri mer kjøpe meg lavendel for å bygge opp under mitt skadede hage-ego.
Det virket.
Lenge nok til at jeg ikke kjøpte den første og dyreste jeg så, men ventet litt til jeg kom over en krukke på Rema 1000 til 49,- Jeg plukket opp planten, så kritisk på den og var i ferd med å sette den fra meg igjen, og da med ett; hodet til Astrid klikket og fikk en lettere mentallidelse jeg velger å kalle Gollum-syndromet.
MIN! MIN! MIN! Jeg tipper det glitret og lyste i øynene mine mens jeg rasket med meg poteter og bleier og løp til kassa...
Så, nå står den der da, utenfor drivhuset på en gammel fillerye, fått ny krukke og ny jord og vokser som om den skal hevne alle sine forgjengere i Astridhuset...
Den er pen da.. :-)

søndag 6. juli 2014

Den spiselige hagen...

Hei alle godtfolk! Det her blitt en stund siden siste innlegg nå, det er bare slik det blir på den lille flekken av verden jeg eier og bor på. Her går alt i sin vante gang, og noe slingrer og går på litt uvante spor. Vi nyter sommeren, vanner og steller hage. Vi spiser gode bær og flytter rundt på klinkekuler. Holder selskap og trakter kaffe.
Vi har ikke tid til noe aom helst og all verden med tid til alt det andre. Det er rett og slett sommer! :-)
Hagen lever og gror, litt tregt, men den kommer seg. Vi har plantet og sådd i to måneder og begynner å se resultater.
Etterhvert som hagen vår har tatt form i år, har jeg stadig vekk ønsket meg et forum der jeg kan snakke med andre som dyrker noen porsjoner med sin egen mat, og etter å ha lett på Facebook, fant jeg ut at det ikke er et skikkelig forum for oss som vil ha mat i hagen. Det er mengder av sider for hagedekor og blomster, men jeg følte at det ikke var der jeg hørte hjemme. Så hva gjør en da? -Lager seg sin egen gruppe!! Og du er innvitert inn!
Den spiselige hagen heter gruppen. Du må sende en forespørsel om å få være med. :-)
Når du er inne vil vi gjerne at du ikke legger til personer uten å spørre personen først. Dette for å forsikre oss om at folk faktisk vil være med i gruppen.
Gruppen er til for den som ønsker inspirasjon og å dele gleden ved egenprodusert mat, og vi elsker skrytebildene fra hagene til folk. Skryt av det du har fått til, og spør om det du ikke har fått til.
Har du en herlig oppskrift på rabarbrasuppe eller noe annet deilig fra hagen/pottene/åkerkanten e.l. vil vi gjerne at du deler den med oss. :-)
Her er en av rabarbraene mine, bildet er tatt lørdag kveld før det begynte å regne. Dette er en rot vi reddet fra en uviss skjebne. Jeg etterlyste rabarbra stengler i fjor, og så fikk jeg ei rot som hadde stått oppgravd i lengre tid. Vi fikk ikke tid til å grave den ned i fjor, men i vår ble den gravd forsiktig ned, og kommer som bare rakkern. :-) Jeg elsker sånne gamle matplanter! :-)

Ses vi i "Den spiselige hagen"?