Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

fredag 20. mai 2016

Takke seg til.

Bønder er noe skikkelig herk!
Ikke har de vett på å tenke på menigmann når de sprer sin møkk og lager køer på veiene for å komme seg fra ett jorde til et annet. Respekt for skikkelige arbeidsfolk har de heller ikke. Setter folk i et dårlig lys når de jobber sine 20 timer i døgnet og ikke tenker på hvor slitne folk blir av sin 9-4 jobb på kontor. Traktorene bråker og støvskyene står rundt dem der de koser seg på åkrene mens folk prøver å nyte en fridag med sol og grilling i ro og mak. Og alle dyrene de slipper ut i skogen! -som spiser opp all sopp, bær og småbusk. Tenker de da ikke på alle de som elsker å ferdes i skogen på sanketurer og liker å drite i ro og mak bak et kjærr?
Gretne kan de også bli når de har vært oppe fra 04 etter 3 timer søvn og oppdager at ett eller annet dyr de ikke har på bås har spist på en tre-fire sauer på et inngjærdet jorde. De burde jo ha passet litt bedre på om de er så avhengig av inntektene på sauen. Ikke rart det kan gå hett for seg på diskusjonsfora når du blander inn en bonde. Bønder, hva skal en gjøre med de? Og, på toppen av det hele så forøker de stadig vekk å få folk til å betale for all jobben de gjør! Makan!
Send en takk til bonden når du spiser din fårikål eller griller en kotelett. 

Hver gang du kan gå i butikken å kjøpe deg et brød, litt smør, en ost og en pakke skinke! Salaten med egg og fersk persille. Potetlompene du elsker rundt wienerpølsa di på Shellstasjonen. 
Hver gang du faktisk kan gå en opptråkket gammel krøttersti ut i skogen for å plukke dine litre med blåbær. All flått du slipper å plukke av bikkja og katta fordi sauen har spist opp gresset og buskene i åkerkanten og dermed flyttet flåtten lenger inn i skogen.
Send en tanke til bonden hver gang du åpner kjøleskapdøra og kan konstantere at du har fått kjøpt alt du har der inne for en ganske så rimelig penge; hva skulle du betalt om du måtte lage alt selv fra bunnen av? Hvor skulle du gjort av de to grisene, 5 hønene, et par kyr, åkeren med potet, korn til brød og øl, salaten, mat til dyra og alt det andre du tross alt ikke trenger å bekymre deg nevneverdig for??


Publiset først på Facebook 16.mai 2016

tirsdag 16. februar 2016

Samtaler med en treåring...

Det er ikke bare fryd og gammen med en teråring i hus, men noen ganger kan en samtale med en treåring gjøre dagen komplett.
Onsdager er en sånn dag som bare har blitt hektisk her i huset, men sist uke hadde vi stått opp tidlig og med riktige benet både mor og barn. Så mens jeg gjør meg klar på badet suser MA rundt og leter etter den perfekte underbuksa, plasser å gjemme leker på, lette etter saker som mor kunne ha gjemt unna (sånn som leppepomader og frynsete kjoler) Så stopper hun plutselig opp, ser på meg i speilet mens jeg drar på meg litt maskara og spør; har du på deg nye øyenbryn mor?
For å slippe å forklare for mye svarte jeg bare; ja, jeg gjør det.
Og spørsmålet som fort blir et mantra for en treåring kom; hvorfor det?
Mor forklarer at sånn gjør mødre noen ganger for å føle seg litt bedre. MA godtok forklaringen og lekte videre. Senere på morgenen når frokosten var nede og resten av klærne skulle på ser hun på meg og spør alvorlig; har øyenbryna dine tørka nå mor??

Etter at jeg var ferdig med å le tok jeg meg tid til å forklare at jeg hadde hatt på meg maskara, og at det var øyenvippene mine som ble svarte, ikke øyenbrynene mine (ikke godt å vite hva en treåring kan finne på å fortelle videre om hvor mye rart en mor finner på å gjøre, jeg liker å tro at andre syns jeg har litt fornuft i alle fall), og at hun var heldig som hadde litt farge på sine. Da bråsnudde hun og løp inn på badet igjen, for å se om mor snakket sant. Jeg gjorde tydligvis det, for ungen kom fornøyd tilbake etter en titt i speilet. :-)

<3

mandag 8. februar 2016

Drittvær!

Og hva skal man liksom gjøre når været har slått seg vrangt?
Det er mange som mener at man må gjøre det beste ut av været, og jeg er der for det meste sjøl. Regner det, så får en finne på noe annet enn å grave i hagen. Er det for mye sol (særlig) så får man holde seg i skyggen. Er det kaldt får man fyre i ovnen. Er det snø får man ut og måke.
Men hva gjør man når været hverken er fugl eller fisk? +4grader, februar, snø (eller nei, vent, det var regn), vind ut av en annen landsdel...
Ikke kan man fyre i ovnen, for da slår det ned igjen i pipa. Ikke kan man grave i hagen, for da... eh ja, man ville se veldig dum ut. Sol kan man bare glemme, for det regner eller snør eller hagler...

Garn, det tenker jeg er løsningen på det meste av værproblemene for denne gang (og de fleste andre ganger, samt problemer som ikke er rellatert til vær). Jeg har et par bokser med garn på 2. etg som skriker etter å bli utforsket på nytt... Godt med et eget garnlager når Nille er besøkt 4 ganger på den siste uka, ble med garn hjem hver gang, og det er nesten brukt opp... Jeg har fått votte-dilla. Det er en lei sjuke skal jeg si deg. Plutselig så forsto jeg oppskrifta (jeg er en selverklært strikkeanalfabet), plutselig så er det blitt 7 par mariusmønstrede votter på under to uker...
Noe gikk galt med de tre første parene, de skulle bli størrelse voksen, men endte opp med størrelsen kapt-nok-fireåring. Tror vaskemaskinen min ikke virker på samme måte som vaskemaskinen til den som laget mønsteret... Enten det, eller jeg hadde for mykt ullgarn. Så gikk jeg ut i fra at det var en kombinasjon der og kjøpte ullgarn i en litt fastere kvalitet. Vi får se sånn etterhvert om jeg hadde rett, eller om jeg har kastet bort tid og penger på 4 par til... Jeg er klar over at jeg burde lage prøver, men så kommer man i siget... I tilegg hater jeg å feste tråder før noe haster, så bunken vokser før jeg får satt i gang med ferdigstillingen.

Jeg ser værmeldingen for de nærmeste dagene er litt mer vinterriktige enn det har vært siste dagene, best jeg skynder meg opp for å se om det er noe garn jeg kan ødelegge. Skulle tatt seg ut om været og den værsjuke kroppen ble bedre og jeg ikke hadde garn i nevene. Kunne jo endt opp med å gjøre noe fornuftig!

lørdag 6. februar 2016

Omatt og omatt og omattatt

Noen ganger kan man virkelig lure på hvorfor man i det hele tatt skal gidde å gjøre noe, det meste må gjøres opp igjen i morgen alikevel... hvorfor ikke utsette alt til en dag senere og kose seg med noe man har lyst til i dag??
Jo, det viste seg at den strategien var brukt før og at man måtte rydde opp fra alle de andre dagene man virkelig ikke så vitsen før man kan gjøre noe gøy...

Lille MA satt på en stol på kjøkkenet, så seg rundt og sa; rydda ikke du i går mor?
Jo, svarte jeg, jeg gjorde det, men det syns ikke lenger.
Lille MA ser seg kritisk rundt og svarer delvis oppgitt; nei...

Et par dager etter er vi hjemme fra barnehagen og jeg begynner å rydde på stua, Nå kan du rydde i dine saker, sier jeg til Lille MA.
Lille MA svarer meg kjapt; Nei, det kan jeg ikke. Jeg driver på med tullet mitt!
(Der fikk jeg igjen for å påstå at hun driver på med tull når jeg vil at noe annet skal bli gjort...)

Nå er gullet i verkstedet med far sin, og jeg kommer ikke i gang med noe som helst. Satt på radioen på full guffe, men ikke en gang det fungerer i dag. Kanskje like greit. Ting må alikevel gjøres igjen en annen dag...

God lørdag!

torsdag 26. november 2015

Oversett og utsatt...

I dag er en sånn dag da det meste egentlig bare kan gå fremover...
Jeg føler at jeg kjeder meg, og at jeg ikke får til noe som helst...
Da kan det bare gå fremover om man prøver litt tror jeg...
Jeg skulle ha og burde ha gjort mye...
Jeg begynte på haugen med garn, og i stedet for å føle meg oppildnet og ekstatisk når jeg dypdykket ned i haugen, så ryddet jeg det sammen i sekker og poser... Er snart ferdig med det som var i stua nå, og det kan jeg love deg ikke var lite... Jeg er gått litt tom for ideer og energi...
Kanskje det hjelper å rydde litt opp i sakene som trekker skapergleden litt ned.
Jeg kjenner jeg er klar for litt juleferie, men vet også at det jeg ønsker meg ferie fra, det kan jeg bare glemme.
Jeg har gått på reservetanken en god stund nå, later som ingenting, men folk merker. Jeg prøver å være sosial, men jeg kjenner jeg bare blir kje av det. Så føler jeg meg slem når jeg melder meg litt ut og vekk for å hente meg inn igjen. Enda jeg vet jeg hverken er slem eller får hentet meg inn igjen.
Jeg har rett og slett smerter, og de er konstante. Det er perioder med mindre smerte, men det murrer bestandig et sted i kroppen. Nesten 40 år med leddgikt har spist opp all støtdemping i flere ledd. Jeg hater å sitte i ro, jeg liker å drive på med noe hele tiden, og det er sikkert derfor jeg har holdt ut så lenge også. Men nå begynner det å bli nok. Siste halve året har mer enn før stått halvferdig igjen etter meg. Når man begynner å assosiere alt man gjør med smerte, så frister det lite å gjøre noe.
Det eneste jeg føler jeg har nok av er dårlig samvittighet for alle "skulle og burde"

Resten av dagen skal jeg gjøre unna litt som jeg vet vil gi meg noe på sikt, men ødelegge meg til kvelden. Jeg skal pakke saker til et julemarked i morgen og så håper jeg at jeg får rydda opp litt på stua. Jeg har ingen plan om det, men et håp om at kroppen holder såpass at jeg får vasket stuegulvet i dag... Så får jeg heller ta en time med sofaen på ryggen før julemarkedet i morgen.