Det var i alle fall på tide at vi fikk hit en traktor igjen, til og med postvesenet syns det var for mye snø her og la en lapp i kassa der det sto at det ikke skulle være snø eller is forran postkassa... (Det var bare så alt for tydelig den dagen at det ikke var vår skyld at det var snø forran postkassa; det var midt i januar...)
Men er det ikke sånn det skal være da, om traktoren ryker, det er da all snøen skal dra av taket...
Jeg sitter her i dag og er litt oppgitt over tingenes tilstand... Siden November har jeg ventet på brev for å komme inn på et opphold ved en revmatismeavdeling, og jeg vetet og ventet. Regnet med at jeg skulle få et par dager på meg til å organisere det å være hjemmefra i to uker, men i går 14:49 hadde de forsøkt å ringe meg i fra inntakskontoret (20min etter stengetid) og når jeg forsøkte å ringe opp igjen få minutter etter var det ingen der lenger... Men de hadde ringt til mor, som måtte videreformidle en beskjed. Jeg skulle inn kl 10:00 nå i dag!!! Hva slags praksis er det da? Ringe til foreldrene til en dame på 32?? (de hadde bare forsøkt å ringe meg en gang også).
Når jeg ringte tilbake i dag tidlig og sa at det ikke gikk på så kort varsel lurte damen i andre enden på om det ble for tidlig på dagen!? For tidlig på dagen nei, men litt dårlig varsel på det hele muligens! Jeg hadde jo reget med å få noen dager på meg da, finne igjen noe treningstøy, skaffe passer til katta, noen til å ta inn posten (vil ikke ha fler lapper i kassa om at jeg er et dårlig menneske som ikke legger ting til rette for postvesenet), finne en bok og litt håndarbeide, rett og slett forberede meg på å være borte i to uker. Jeg prøvde meg på litt kjapp sarkasme om at siden det bare er en og en halv times kjøring så kunne jeg jo reise fram og tilbake noen dager; det gikk ikke gjennom... Enden på visa ble at jeg skal innlegges på torsdag, reise hjem på fredag og møte opp igjen for to uker på mandag...
Jeg gruer meg rett og slett til å dra på det oppholdet, jo jeg trenger det virkelig, men jeg liker ikke å dele rom med damer på 84 som snorker og fiser seg igjennom natta... Damer på 84 skal få lov til det altså, men jeg har så liten lyst til å høre på det igjennom hele natta... Sist jeg lå på sykehus delte jeg rom med ikke mindre enn 5 forskjellige damer ikke samtidig heldigvis siden det var et tomannsrom, men jeg ble plassert sammen med damer som av en eller annen grunn ble sendt hjem etter to dager. Jeg mener helt bestemt at det er uverdig å bli tvunget til å dele rom med folk du ikke kjenner når formålet med oppholdet skal være at du skal komme deg igjen. Det skal trenes på ulike tidspunkter, så blir du sendt på gangen når du vil hvile fordi den du deler rom med skal snakke med lege inne på rommet og ikke på et av legekontorene, så når det endelig ikke er mer konsultasjoner og slikt på dagen og du endelig får mulighet til å hvile vil den du deler rom med snakke i telefonen eller får besøk av familien. Når natta da endelig kommer og det blir stille på rommet så får du ikke hvile for du er for gira og overtrett, og når du endelig sovner våkner du igjen av at noen durer og drar tømmer i senga på andre siden av rommet. Er du riktig heldig havner du på rom med noen som er mer innrøkt enn deg selv og som tror at Vanderbilt er den beste måten å fjerne røyklukt på...
Selvsagt sier jeg ingen ting, mens jeg blir stadig mer sliten og gladelig reiser 1,5 time hver vei for å reise hjem å sove en gang i blandt... Jeg håper at de har fått fler enerom og at jeg kan få lov til å ha et rom for meg selv...
Sånn, da har jeg fått ut litt eder og galle og er klar til å dra bort på torsdag. Heldigvis så kommer gubben til å jobbe litt nærmere hjemme i uka som kommer, så da blir det mindre å organisere. Må bare av gårde å kjøpe meg nytt natt tøy, tøfler, treningstøy, innesko, badedrakt og sikkert litt til...
Jeg gleder meg i alle fall til i kveld; da er det andre gangen med hobbykveld i grendehuset i bygda! :-) Har brukt litt tid på å sette opp en side på fjesboka og fått 17 "liker" der på en liten uke. Første hobbykveld var sist tirsdag, da var vi 4 med håndarbeid og 16 som danset Linedance. Det er ikke værst i en bygd med 120 beboere (telt stort og smått). Håper vi blir litt fler i kveld, nå som vi har spredt info om at det også er håndarbeide der i år. :-)
1 kommentar:
Åh, som jeg kjenner meg igjen i din skildring om det å dele rom med "hvem som helst"... Og jeg deler din oppfatning og synsing rundt dette. Jeg er så glad jeg har fått være på enerom eller pasienthotell de siste gangene jeg har vært innlagt på sykehuset. Bare det å kunne slukke lyset når man selv vil, uten å måtte tenke på rom"kameraten", eller kunne slippe å overvære andres lange og høylydte samtaler i tlf, er en sann befrielse. Ja og det med å hvile - også kommer det ramlende inn halve slekta, venner og kanskje noen naboer som skal ha kakleklubb... Krysser fingrene for at du får enerom denne gangen.
Og pasientkoordinatorer har nok til felles å tro at folk flest bare kan kaste fra seg det de har i hendene og reise inn på rappen... Virker slik i allefall...
Legg inn en kommentar