Det er ikke bare fryd og gammen med en teråring i hus, men noen ganger kan en samtale med en treåring gjøre dagen komplett.
Onsdager er en sånn dag som bare har blitt hektisk her i huset, men sist uke hadde vi stått opp tidlig og med riktige benet både mor og barn. Så mens jeg gjør meg klar på badet suser MA rundt og leter etter den perfekte underbuksa, plasser å gjemme leker på, lette etter saker som mor kunne ha gjemt unna (sånn som leppepomader og frynsete kjoler) Så stopper hun plutselig opp, ser på meg i speilet mens jeg drar på meg litt maskara og spør; har du på deg nye øyenbryn mor?
For å slippe å forklare for mye svarte jeg bare; ja, jeg gjør det.
Og spørsmålet som fort blir et mantra for en treåring kom; hvorfor det?
Mor forklarer at sånn gjør mødre noen ganger for å føle seg litt bedre. MA godtok forklaringen og lekte videre. Senere på morgenen når frokosten var nede og resten av klærne skulle på ser hun på meg og spør alvorlig; har øyenbryna dine tørka nå mor??
Etter at jeg var ferdig med å le tok jeg meg tid til å forklare at jeg hadde hatt på meg maskara, og at det var øyenvippene mine som ble svarte, ikke øyenbrynene mine (ikke godt å vite hva en treåring kan finne på å fortelle videre om hvor mye rart en mor finner på å gjøre, jeg liker å tro at andre syns jeg har litt fornuft i alle fall), og at hun var heldig som hadde litt farge på sine. Da bråsnudde hun og løp inn på badet igjen, for å se om mor snakket sant. Jeg gjorde tydligvis det, for ungen kom fornøyd tilbake etter en titt i speilet. :-)
<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar