Et nytt familiemedlem...

Til Peders store frustrasjon har vi fått et nytt familiemedlem i hus. Peder er jo kongen på haugen, og det er så alt for tydelig at han ikke er i stand til å dele mor og mat med noen. Det er fresing, og så to skritt bakover. Nykomlingen er nok litt usikker på hva det betyr, så han følger etter, og Peder freser på nytt. Alikevel er det best å ikke være for langt unna, særlig om det skulle komme til å være en liten godbit et eller annet sted...
Nykomlingen er en bitte liten hannkatt på 10 uker i morgen. Og nå ser jeg også hvor stor Peder egentlig er... ;-)

Ragnhild som var den første matmora hadde nok litt dårlig samvittighet for å sette ham igjen her i går kveld, men det var nok ingen stor fare. Jeg regner med at Peder kommer til å være sur i noen dager, men han går ikke til angrep på minipusen, og minipusen ser ikke ut til å lete etter mor. Han har trodd øret mitt er pupp et par ganger, og han er fæl til å klenge helt oppe i ansiktet mitt (men jeg er ikke særlig hippen på å gi han den kattevasken han nok mener på å få ut av det hele). Han leker og herjer og så sover han den søteste søvnen før han herjer mer. Veldig kjælen, og jeg og gubben er nok godtatt som forverter, lekekammerater og klatrestativ. Spennende å se hvor lenge det går før Peder også godtar min og gubben sin nye rolle.
Jeg har også en mistanke om at det er litt påtatt den fresingen og gurglingen Peder kommer med. Han er vant til dyr, og han har lekt godt med kattemor tidligere. Han tolererer til og med at naboens to hunder og ene katt stikker innom i ny og ne.

Og hva tror dere navnet ble? Opprinnelig heter han Tristan, men det passer liksom ikke på en katt som skal bo her... Prøv og gjett! :-)
Tidligere har jeg kalt kattene opp fra karrakterer i bøkene til Stephen King. Rosie, Churshill og Gordon. Peder ble bare Peder, det passet ikke med noe annet.