Den siste uka har jeg knapt kunne gå. Og i går var det så ille at jeg ble sengeliggende og måtte bruke krykker for i det hele tatt å komme meg fra sofaen og på do. Sakte men sikkert i dag har jeg fått tilbake noe av førligheten i beina, og når sola så stakk i et øyeblikk i sted, så tenkte jeg "Det hadde jammen meg vært trivelig å gå litt i skogen. plukke litt sopp og bare lukte på trærne..."
Hadde jeg kunnet riste i meg selv så skulle jeg gjort det. 1 time smertefri og så tror jeg at jeg kan utføre mirakler...
Hva er det med oss kronikere som gjør at vi til stadighet tar i for mye og utsetter oss for det samme gang på gang? Jeg har bestemt meg for å gå alt jeg klarer å gå i høst, men også å gi kroppen litt pusterom i mellom slagene. Tidligere i sommer hadde jeg MR av begge anklene, for å se hva som har gjort at gikta har tatt seg opp igjen i det siste, og på torsdag fikk jeg noe av svaret; økt artrose (slitasje) i begge ankler. Noe som i og for seg ikke er så rart når eieren av anklene har en bakende som hadde egnet seg mer på en traktor enn på en dame... :-/ Viktigheten av å røre på seg er derfor ekstra stor; myke opp ledd og minske rompa.
Men, hva skal en gjøre da:
Når en griner seg sliten hver gang beina settes i bakken?
Når smertene tar så overhånd at du ikke orker å tenke?
Når det du endelig klarer å tenke blir borte i en tåke av smerter?
Når du føler at du har forsøkt alt som finnes for å ungå smerter?
Når smertene er størst hver gang du har gjort noe gøy og begynner å kvie deg for å ha det morsomt?
Når du har gått alene i din egen verden en hel uke fordi du ungår samtaler du alikevel ikke klarer å henge med i?
Når oppvasken og klesvasken har blitt et så stort ork at det eneste du har å drikke av er en tuppervarebolle og det eneste du har å ha på deg et et hullete laken?
Jeg tar gjerne i mot forslag! :-)
Nå har det "heldigvis" begynt å regne, så jeg skal ikke ut i skogen for å jakte på smerter i dag. :-)
Jeg håper du får en fin dag videre; og om den ikke blir så fin som du forventet håper jeg du klarer å gjøre det beste ut av det. :-)
Husk utloddningen i det forrige innlegget, det detter stadig nye ting ned i gaveposene. :-)
5 kommentarer:
Ikke gal.. bare littegrann for sta.. littegrann for god til å ta på deg for mye... littegrann for pliktoppfyllende.. osv.... men ikke gal.
God bedring.
Hei Astrid :-)
Så godt du setter ord på det.. Det er ikke lett! Ingen av de spørsmålene er lette! De er ikke lette å stille og heller ikke lette å svare på.. men like fordømt er de viktige å stille og prøve å få noen til å forstå, men systemet/samfunnet eller what the f***.. skjønner ikke, vil ikke skjønne, har ikke opplevd det selv osv.. så de skjønner ikke en dritt. (beklager -måtte bare ut.. slett det om du ønsker)!
God hælj!
Talas
det er ikke njoe gøy og lese at du ahr så vondt astrid hadde det gått ann skulle jeg mer enn gjerne overta smertene for det for du er ei som ikke fortjener dem, men du må ike være redd for og ringe meg, du har nr mitt så da er det bare og si de magiske ordene : ida jeg trenger litt hjelp idag jeg. og da kommer jeg :) aldri vær redd for og spørre meg om noe for du er så snill og god så du fortjener det beste av det beste :) je er gla i deg vettu :)
hilsen ida :)
her ble det mye skrive leif... tihi. men du skjønner:)
Takk gode venner. :-)
Legg inn en kommentar