Katten med sokkene...

Vedder på at dere ikke har hørt det eventyret. Egentlig så kan jeg tenke meg at Peder hadde hatt stemmen til Antonio Banderas om han fikk lov til å snakke en dag... Greia med Peder (denne uka, ny greie hver uke) er at han har begynt å bruke sokkene mine. Han bruker bare de umake og de som er for trange i leggen for meg, så det er vel i grunnen greit... ;-)
For hva gjør man, om man absolutt vil opp i en sofa som det ikke er plass i, jo man lager seg plass, og håper på at mor en dag skal bl ferdig med å rydde. I mellomtiden må man bare bruke det man får tak i til seng...

 (Peder i lokket på skittentøyskurven, som for tiden huser umake sokker)

Og, dere må ikke tro at han er den eneste katten i huset her som skal demonstrere når noe er blitt forandret på. Det er ganske viktig å ligge der man bare så vidt får plass og ingen har ment at det skal ligge noen!

(Børre Kleptoman Van Dahl på kanten av sofaen med søppelsekk som ryggstøtte)

Så på hver sin side i en sofa som rommer søppelsekk og kurver med ting som ikke hører hjemme der de har vært til nå, der holder kattene til. Da er de i tillegg ikke så langt unna mor når hun sitter ved dataen...

Vi får satse på at det blir bedre plass til begge når sofaen er tømt og på riktig plass en gang snart.
I skrivende stund har Peder tatt dekning bak sofaen mens Gubben skjærer lister til vinduene på kjøkkenet. Det er noe av det styggeste han har hørt på lenge, det er faktisk nesten like skummelt som å få hunder på besøk tenk!

God søndag videre til deg fra oss i Astridhuset. Her skal det snart bli rene kopper og kar før middagen skal lages. Enn så lenge får Gubben lov til å jobbe i fred på kjøkkenet. Det blir traumatisk nok i kveld med fisk til middag, om han ikke skal føle at han er i veien hele dagen også. :-D
God søndag!