Det er kanskje ikke helt vanlig å koke saft nå på forsommeren, men jeg gjorde det alikevel jeg. Jeg fikk ikke tid til det i høst, så nå var fryseren full av bær til safting. Dessuten hadde rabarbraen vokst seg stor og vill, så med det samme jeg var i gang med å bruke opp siste rest av kjøkkenet mitt så kokte jeg marmelade av den også...
Det er den beste safta jeg noen sinne har hatt hjemme her. (Ikke vært flink nok til å ta vare på bær til safting gitt, men husker fra jeg var lita at det var stort når farmor og mor kokte saft...)
Jeg husker en gan når jeg var lita at jeg fikk farmor til å lage ren eplesaft, jeg hadde fått det for meg at det var den beste safta jeg visste om. Inbilte meg at det var det jeg hadde fått en gang, rød fin saft med farge som modne epler... Når jeg endelig fikk smake på safta så var det ikke godt i det hele tatt, og det jeg en gnag trodde var eplesaft måtte ha vært saft av jordbær... Jeg kjenner enda skuffelsen når smaken treffer tunga mi. Eplesaft er godt det, men det var ikke det jeg trodde det skulle være...
Den safta jeg kokte nå er en blanding av brinebær, rips, blåbær og kirsebær. Den smaker moden sommer. :-) Har ikke kokt ferdig så mye, resten av råsafta havnet i fryseren til en senere anledning. :-) Skal legge merke til hvor lenge safta holder seg med tilsatt Atamon i, synd om man lager opp en hel haug og så mugner alt før man får brukt det opp...
Det var i det minste litt tanketomt arbeid. Trengte det denne uka. :-) Eneste problemet var at jeg ikke fikk plass på komfyren til både saftkokeren og kjelen under. endte opp med å bruke en høy stekepanne under saftkokeren og da gikk det akurat inn under vifta. Det fikk meg i alle fall til å tenke på plassering av vifte over den nye ovnen som skal inn på kjøkkenet. Det skal være litt mer luft i mellom ja! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar