Scrappe og hobbytreff

17,18 og19 oktober skal jeg på Scrappe og Hobbytreff på klubbhuset i Åsbygda (Stange).
https://www.facebook.com/groups/300312856827616/?fref=ts
Dette er siden for påmeldingen.
Det er enda igjen 10 ledige plasser, her gjelder førstemann til mølla.
Ses vi på treff??

Lavendelugle

Lærretsplate med scrappet dekor

pulsvanter etter eget mønster

Sjokoladekort til stor Nidarplate.

Hva vil du lage??

Hvor hører jeg egentlig hjemme?

Nå mener jeg ikke sånn fysisk. Jeg har vært Løtensoktning siden jeg kom til, det spiller ingen rolle at mor kom fra andre siden av skogen, det har bestandig vært i Løten jeg hører hjemme, og om noen spør om jeg bor i Rokoberget føler jeg litt på at jeg har en liten sinna-klomp i magen. (For all del, ikke noe galt med Rokobergsingen, men det er ikke der nedi jeg bor!).
Nei, jeg mener; hvor hører jeg hjemme i bloggenes verden?

Ikke blogger jeg om SKO, for det er strengt talt noe jeg kjøper bare når skoene jeg har gått i de siste to årene er så tynnslitt at det er vondt å gå over flatt gulv i de... (Ikke helt sant, men nært nok)

Jeg blogger ikke om KLÆR, for samme hva jeg har på meg så ser det ut som det skulle ha vært poteter i sekkene før jeg tok de på meg... (Helt sant)

Jeg blogger ikke om INTERIØR, for når sant skal sies har jeg ikke råd til interiør å skryte av etter å ha handlet interiørblader. Ikke har jeg råd til å kjøpe meg en søt liten stol til 96.099,- uansett. (Jeg hadde sikkert sittet den i filler i løpet av den første halvtimen også)

Jeg blogger ikke om SMINKE, for selv om jeg har mengder, og da mener jeg mengder, bruker jeg bare en maskara fra L'oreal og en korrekturpenn fra YSL om jeg i det hele tatt har på meg noe.

Jeg blogger ikke om småblomstrete SERVISE, da jeg ikke ser hva det har å gjøre i et hjem som tilhører noen under pensjonsalder. (Når det er sagt; jeg syns faktisk det er pent i andre hjem enn mitt eget, og kan faktisk ta meg i å tenke "ååååå, søte koppen", helt til jeg husker at jeg liker å drikke kaffen min av "buttiller", også kjent som bøtter og spann)

Ikke HVITMALTE MØBLER, for jeg klarer ikke å se at folk har ødelagt arvestykker fra 1700 tallet med skyggevit, hvit ditt, hvit datt, hvitt med glans, hvitt uten glans, snehvit, hvit sky, hvit syrin.... ja, du skjønner tegninga... (jeg ser jo at møblene blir pene, men noen ganger så er de faktisk ødelagt etter en runde med lut og pensel, men for all del, dersom folk i tillegg har råd til en søt liten stol som koster 96.099,- så kan de sikkert også ødelegge skrivebordet til Mosart i samme slengen)
Nå blir du sikkert glad for det neste jeg skal si; jeg HATER umalt panel og trehvite møbler fra 90'tallet! :-)

Så, hva blogger jeg om da? Litt om det som opptar meg, en pen blomst, en nykjøpt kurv, katta, litt hobby, noen videoer jeg finner på Youtube, kjøre-u-ferdighetene til folk, litt oppussing (som jeg aldri blir ferdig med), hverdagen, ting jeg er blitt glad eller lei meg for...
Så, hvor hører jeg hjemme? Jeg blogger jo om "alt det andre", "litt av hvert" og "ting og tang".
Jeg har uten hell forsøkt å pinge bloggen min på Bloggurat, for selv om jeg blogger for min egen del, hva er da vitsen med bloggen dersom ingen andre enn jeg selv leser den? :-)
Er det noen som vet hvor jeg hører hjemme??

Grusomme meg og gubben:

Plutselig ser jeg Peder (katta) komme inn over verandaen mens han skyter rygg og ser seg over skulderen, han huker seg ned og stirrer opp mot hagen. Jeg tenker som så at nå er det elg eller rev helt nede ved huset, går ut og hører de styggeste lyder fra vesle katten. Han huker seg ned og kryper mot gårdsplassen mens han ser opp og mørrer stygt. Halen er nesten like stor som katta og han har reist bust så han ser ut som en hyene, magen er trekt sammen og fortsatt lager han lyder mens blikket er stivt festet til et sted oppe i lufta...

 Mor og gubben har gjort noe grusomt i dag. Det var værken rev, elg, helikoptere eller noe annet skummelt, det var noe desidert værre. De har ikke tanke for hva slags skummelt vesen vi har med å gjøre her. Det var verdens styggeste og skumleste hoggorm som var blitt hengt opp midt i hagen og var i ferd med å angripe for hvert vindkast. Nå var hele Peders eksistens truet til bristepunktet og det var ikke lurt å slippe blikket fra den. Mor som lokker med mat kan bare stå der å se dum ut, for Peder vet at dette er den siste dagen vår på jorda!!

Nevnte jeg at vi har hengt opp vimpelen på flaggstanga i hagen? Jeg syns det ble fint jeg da, men jeg er jo bare en dum kattemor.... ;-D

Litt ditt og litt datt...

Jeg begynner visst å bli litt dristigere. Putene under kjøpte jeg på harryturen vår for en uke siden. Plutselig skjønte jeg at jeg bare måtte ha de... På samme turen kjøpte jeg også tapet for aller første gang. Et tapet bilde og to ruller med tapet jeg ikke ville ha drømt om å kjøpe for en tid tilbake. Den ene rullen skal få bli med i scrappesakene mine en stund, og den andre skal opp rundt det store tapetbildet på soverommet. Kommer tilbake til den saken senere når det er blitt varmere i været... De to øverse putene under er egentlig i en skarpere grønn farge, og jeg tror de kommer til å bli flotte som pynt på soverommet når vi blir ferdige der...

Vanlentinsrosene står fortsatt like flotte:

Brettet er egentlig et brett med julemotiv på, men med et designpapir over motivet kan den brukes enda en stund.  Og under står Peder å venter på at noen skal åpne døra. Det er jammen godt at bildet ikke viser hvor møkkete ruta er etter at katta har klint snuta si mot den i vinter... :-)

Nå skal jeg avgårde og spise bløtekake hos Ann Katrin. Gratulerer med dagen til Ann Katrin og naboen! :-)
Så hjem å lae middag til overnattingsgjest. :-)
Ønsker alle en kjempeflott lørdagskveld.

Ny "Masse feil og sånn"...

 

Og nei da, jeg disser ikke den nye gamle traktoren til gubben... Han har selv kalt Massey Ferguson for Masse feil og sånn, men det var kanskje før han kjøpte en selv... Det er visst forskjell på det der... Selv kjører jeg Toyota, og gubben en Volvo. Ergo har Toyota vært mindre bra enn Volvo. Nå har katta fått en annen låt om du drar den i halen; gubben skal nemlig få firmabil en av de nærmeste dagene og ja da, han har en sjef som skjønner seg på å kjøpe kvalitet! Toyota! :-) Og han som ikke likte Toyota før er nå overlykkelig over å få en Toyota... Så det er kanskje ikke riktig å kalle traktoren for "Masse feil og sånn" lenger...
Det var i alle fall på tide at vi fikk hit en traktor igjen, til og med postvesenet syns det var for mye snø her og la en lapp i kassa der det sto at det ikke skulle være snø eller is forran postkassa... (Det var bare så alt for tydelig den dagen at det ikke var vår skyld at det var snø forran postkassa; det var midt i januar...)
Men er det ikke sånn det skal være da, om traktoren ryker, det er da all snøen skal dra av taket...

Jeg sitter her i dag og er litt oppgitt over tingenes tilstand... Siden November har jeg ventet på brev for å komme inn på et opphold ved en revmatismeavdeling, og jeg vetet og ventet. Regnet med at jeg skulle få et par dager på meg til å organisere det å være hjemmefra i to uker, men i går 14:49 hadde de forsøkt å ringe meg i fra inntakskontoret (20min etter stengetid) og når jeg forsøkte å ringe opp igjen få minutter etter var det ingen der lenger... Men de hadde ringt til mor, som måtte videreformidle en beskjed. Jeg skulle inn kl 10:00 nå i dag!!! Hva slags praksis er det da? Ringe til foreldrene til en dame på 32?? (de hadde bare forsøkt å ringe meg en gang også).
Når jeg ringte tilbake i dag tidlig og sa at det ikke gikk på så kort varsel lurte damen i andre enden på om det ble for tidlig på dagen!? For tidlig på dagen nei, men litt dårlig varsel på det hele muligens! Jeg hadde jo reget med å få noen dager på meg da, finne igjen noe treningstøy, skaffe passer til katta, noen til å ta inn posten (vil ikke ha fler lapper i kassa om at jeg er et dårlig menneske som ikke legger ting til rette for postvesenet), finne en bok og litt håndarbeide, rett og slett forberede meg på å være borte i to uker. Jeg prøvde meg på litt kjapp sarkasme om at siden det bare er en og en halv times kjøring så kunne jeg jo reise fram og tilbake noen dager; det gikk ikke gjennom... Enden på visa ble at jeg skal innlegges på torsdag, reise hjem på fredag og møte opp igjen for to uker på mandag...
Jeg gruer meg rett og slett til å dra på det oppholdet, jo jeg trenger det virkelig, men jeg liker ikke å dele rom med damer på 84 som snorker og fiser seg igjennom natta... Damer på 84 skal få lov til det altså, men jeg har så liten lyst til å høre på det igjennom hele natta... Sist jeg lå på sykehus delte jeg rom med ikke mindre enn 5 forskjellige damer ikke samtidig heldigvis siden det var et tomannsrom, men jeg ble plassert sammen med damer som av en eller annen grunn ble sendt hjem etter to dager. Jeg mener helt bestemt at det er uverdig å bli tvunget til å dele rom med folk du ikke kjenner når formålet med oppholdet skal være at du skal komme deg igjen. Det skal trenes på ulike tidspunkter, så blir du sendt på gangen når du vil hvile fordi den du deler rom med skal snakke med lege inne på rommet og ikke på et av legekontorene, så når det endelig ikke er mer konsultasjoner og slikt på dagen og du endelig får mulighet til å hvile vil den du deler rom med snakke i telefonen eller får besøk av familien. Når natta da endelig kommer og det blir stille på rommet så får du ikke hvile for du er for gira og overtrett, og når du endelig sovner våkner du igjen av at noen durer og drar tømmer i senga på andre siden av rommet. Er du riktig heldig havner du på rom med noen som er mer innrøkt enn deg selv og som tror at Vanderbilt er den beste måten å fjerne røyklukt på...
Selvsagt sier jeg ingen ting, mens jeg blir stadig mer sliten og gladelig reiser 1,5 time hver vei for å reise hjem å sove en gang i blandt... Jeg håper at de har fått fler enerom og at jeg kan få lov til å ha et rom for meg selv...

Sånn, da har jeg fått ut litt eder og galle og er klar til å dra bort på torsdag. Heldigvis så kommer gubben til å jobbe litt nærmere hjemme i uka som kommer, så da blir det mindre å organisere. Må bare av gårde å kjøpe meg nytt natt tøy, tøfler, treningstøy, innesko, badedrakt og sikkert litt til...

Jeg gleder meg i alle fall til i kveld; da er det andre gangen med hobbykveld i grendehuset i bygda! :-) Har brukt litt tid på å sette opp en side på fjesboka og fått 17 "liker" der på en liten uke. Første hobbykveld var sist tirsdag, da var vi 4 med håndarbeid og 16 som danset Linedance. Det er ikke værst i en bygd med 120 beboere (telt stort og smått). Håper vi blir litt fler i kveld, nå som vi har spredt info om at det også er håndarbeide der i år. :-)

Litt oppussing på gang(en)...

Det går veldig tregt, men det går...

Jeg har begynt å grunne i gangen, og jeg ser alt at det er en klar forbedring... Rosa vegger er på vei ut, og det er godt! :-)

Så er det bare å bestemme seg for hva slags farge som kan brukes både i gangen og på kjøkkenet... Det blir ikke hvitt, men det blir noe lyst... Noen som har gode forslag?