RIP

Som Guri i fjøset påpeker i dag, så er vinteren kommet. Og det kan man i alle fall se på været i Løten i dag! Derfor er det med stor sorg jeg nå må innse at høsten er over for denne gang... 

  Vi fikk ikke så mye tid sammen som jeg hadde planlagt, men det blir skjelden slik, selv så gode venner som vi alltid har vært.

 Det ble da et par turer og du har gitt meg noen glass med syltetøy med på veien videre. Det skal bli gode minner å ta frem igjen når snøen har fått skikkelig tak...

 Nå kan det nok hende at jeg kommer til å bli venn med vinteren også, bare jeg er blitt litt mer vant til den, men nå føles den som en dårlig erstatning for en så god venn som du tross alt har vært, kjære Høst!

 Takk for nå, vi ses igjen til samme tid neste år! <3

Vognteppe i skogen

Syns jeg måtte vise frem vognteppe jeg laget til lille MA i vår. Jeg ble ganske så fornøyd med det om jeg må si det selv...

 Teppet skulle egentlig hekles i restegarn... Så jeg trengte bare litt ekstra garn... Endte opp med mer rester etter at teppet var ferdig enn da jeg begynte... Så da ble det et par vesker, de er bare ikke helt ferdige enda, for det står igjen litt arbeid med nål og tråd... de to kjedligste orene som noen sinne er bundet sammen med "og"...

Bildene er tatt ved jaktbrakka til far. Jeg har ikke tatt bilde av jaktbrakka til far; det er av hensyn til mine lesere. Jeg har ikke lyst til å gi noen noe mareritt. Vi skal bare være glad for at ingen har gitt bort et spann med neon-maling til ham!!

Bildene er tatt den dagen Ragnhild-som-aldri-går-seg-bort ikke gikk seg bort... ;-)
Snille Ragnhild som kom og var reservefar i huset den helga far i huset var på Dyrskun og kjøpte garn til meg. <3

"Reisebrev" fra Huldra Furuskogen

 (Furuskog)

De av dere som kjenner meg godt vet at jeg i en tid hadde Huldra Furuskogen som underskrift i mailene mine. Dette la jeg inn automatisk og tenkte egentlig ikke over det. Syns jeg var litt oppfinnsom når jeg la det til og innimellom når jeg så navnet igjen i en mail så humra jeg litt for meg selv.

 (linselus øverst til venstre)

Det er ingen hemmelighet at jeg har likt skog siden jeg var ganske liten, med bærturer hver høst og i tillegg lekte vi i skogen hele året. Sammen med naboene her hadde vi mengder med hytter under og i busker og trær over alt i skogen her

 (heksering)

Når jeg skal gå i skogen, da liker jeg best litt gammel skog med furu, det er oversiktelig og man slipper som regel en hel masse hull å sette fast beina i og så slipper man som regel også en masse spindelvev og kjinglor i ansiktet.
Slik er altså deler av historien bak mitt alterego. Resten har litt med kuromper å gjøre, men bare litt.
Jeg kommer tilbake til mailen min litt senere, det jeg egentlig vil vise dere i dette innleget er hvor fint Huldra Furuskogen har det når hun går i skogen.

 (det ser idylisk ut, men det var et rent h**vete å komme seg fram her)

Men selv om det er mange flotte steder jeg kommer over er det som regel finest motiver de gangene jeg ikke har med kamera. Fler av disse bildene er derfor tatt med kameraet på mobilen.

 (skogs-Mikado?)

Det artigste jeg har vært med på siste uka var å komme over et lite sted med masse sopp. Det hendte tirsdagskvelden etter en liten kjøretur og en enda kortere gåtur. 10 min etter at vi dro hjemme fra sto vi midt oppe i et lite område dekket av traktkantareller.

Regner med jeg kan plukke litt hver uke fram til elgjakta starter. :-) Etter at de to kiloene var tørket ferdig i ovnen, ble det nok til å fylle i to veldig små krukker. Den kantarellen jeg har plukket siden tirsdag har jeg lufttørket, og det ser ut til at den da holder på litt mer av volumet.

 (sier seg selv hva dette er...)

Men den lukter ikke like godt, så jeg tror den skal få en liten stund i varm ovn når den er helt tørr, bare for å se om det kommer fram noe mer aroma da. Noen som har erfaring med dette?

 (tusenbeinet som satt på toppen av denne soppen og røkte pipe, forsvant når jeg tok fram mobilen for å ta bilde)

Men, det var altså den skogen vi skulle til i dag, og ikke inn på kjøkkenet, selv om det er en naturlig videreføring av skogsturen for min del.

Dette er altså bilder tatt på et par av mine traske turer nå i høst, og når en går slik i skogen og hører på ingenting så tenker en desto mer, og vips så dukket den lettere pinlige historien med Huldra Furuskogens endelikt opp i hodet mitt.
Det var litt gøy og helt greit så lenge jeg bare sendte mail til venner og bekjente med denne underskrifta. Det ble brått litt værre da jeg måtte bruke min private mailadresse i jobbsammenheng og det en dag kom et brev på jobben adressert til Huldra Furuskogen.

Heldigvis var jeg der selv den dagen brevet dukket opp så jeg kunne forklare det hele. Senere den dagen ble min automatiske mail underskrift erstattet med noe litt mer gjenkjennelig, nemlig mitt eget navn.....
Jeg lurer på hva han tenkte, han som adresserte den konvolutten til jobben... "Herremin, tenk å kalle ungen sin for det der"? "Haha, hun har sikkert glemt at hun har et tullenavn i mailen sin, her skal vi ha det litt gøy"?
Hva med deg? Har du hatt et gøyalt navn du har skrevet under med?

Ha en skogsfin høst.
M.V.H
Huldra Furuskogen.

Ett to, ett to, en støvel og en...

I fjor sommer ble en av mine nye sko bortefra verandaen, jeg skjønte ikke så mye, men etter at vi fant igjen litt av hvert oppe i hagen og en rev gjentatte ganger var på besøk, gikk jeg ut i fra at skoen min rett og slett var stjået...
Og hvor rett kunne jeg ha? Vet fler i bygda her henta inn i gjen tingene sine fra rundt huset også, en skikkelig skøyerrev. Det viser seg at det er en skikkelig drittrev i tilleg...
Se hva jeg fant i skogen for noen dager siden...

En ny sko, med en revebæsj oppi. Ikke nok med at skoen var stjålet, det var liten tvil om at tyven ikke engang gjorde det for at skoen hadde noen nytteverdi for den...
Jeg ble i grunnen litt forundret når jeg i det hele tatt fant igjen skoen. Skulle bare gå en liten sopptur med ei venninne da jeg plutselig fikk se den.Den hadde holdt seg bra til å ha vært borte i et år, men det frister ikke å bruke den nå akkurat...

Ble ikke så mye sopp, men vi så mye rart på turen... Denne lille fyren sto bom stille og latet som den var et løv eller en stein...
Resultatet av soppturen var en panne med sopp , som ble til noen få munnfuller når den ble stekt.
Rimsoppen smakte best, og den er en av de soppene jeg også vet helt med sikkerhet hvordan ser ut. Så etterhvert får vi prøve gubben med sopp også, han er litt for skeptisk til det som vokser utenfor vegveta....

Rett før fullmåne...

Sist det nærmet seg fullmåne var jeg og naboen nede ved et lite vann og spiste kveldsmat... Kameraet var med og jeg tok masse bilder av månen. Dette ble det beste. Klikker du på bildet ser du mannen i månen ganske så godt. :-)
Ikke ofte i sommer at vi har opplevd skyfri himmel her på hedmarken...
Bildet ble tatt mens datamaskinen vår var syk...

Nå er piknikkurven min pakket, for jeg og "Bare lille Elin" skal på tur. Sønnen hennes har gledet seg en uke til skogstur, og vi skal vel ikke la oss stoppe av regnet heller. Skal finne med meg en ekstra bukse, sokker og sko tenker jeg. Så gjør det ikke så mye at jeg blir bløt og kald... :-) Myggsprayen er også med i kurven! Vi får håpe at siden det har vært så bløtt og så mye mygg i år, så har all myggen klekket (myggegg kan faktisk ligge i flere år for å "vente" på nok vann til å klekkes), kanskje vi slipper så mye mygg neste år?
Er lov å drømme vel??

Blåbærtur i skogen...

I går ramlet vi ut i skogen, mor, Torveig (en veninne av mor) og meg selv, etter oss kom naboen med en veninne og to hunder, og etterhvert kom også mor til gubben. Vi holdt base i jaktbrakka til far. Der er det gasstopp; det skal jo til for å få skikkelig kokekaffe når datoen og forbudet mot åpen ild i skogen enda er i mot oss...Vi fikk til hele 3 mat og kaffepauser, det var lite bær, så vi bestemte oss for i det minste å kose oss i skogen. Jammen har det ikke vært noen der og laget stol til meg;Brakka er ikke stor, men det er veldig høye senger der, men så er den også laget til voksne mannfolk på jakt... :-) Her i brakka har jeg mange netter bak meg, for om sommeren er det jo ingen som skal jakte der i fra, og da har jeg lånt den. Ingen elektrisitet, jeg leser bøker og lever på kokkaffe og brødblingser. En ting er sikkert, det blir fler turer i skogen i høst. Det var lite blåbær, men masse tyttebær håper jeg!! :-) Ha en flott onsdag!