Se tilbake III

Jeg har ikke så mye fornuftig å komme med for tiden.
Livet går sin gang, og en del dager i det siste har vært værre enn de bør. Jeg snakker da om smerter, og ikke livet generellt. Livet er herlig og sola skinner.
Det går i barnehage, litt trening og hage. Mat må man jo ha, og rett som det er (ca en gang i døgnet) står det middag på bordet. Den må lages, men ikke alt egner seg på bilder, når man husker det først dagen etter... :-D
Gubben jobber, Lille MA koser seg i barnehage og i drivhuset og jeg, jeg prøver å sove vekk litt gikt som sitter i fra vinteren, lage litt mat og planlegge kjøkkenhage.

I dag er det blitt 30 nye potter i drivhuset. Stevia og Squash... Så får vi se hvordan det går. En del av tomatene ser ut til å ikke komme. Ikke kommet opp igjen en eneste spire. Så får vurdere om det skal sås i igjen i pottene, eller om det blir en tur på gartneri for å kjøpe ferdige planter...
Det jeg har sett har kommet i gang med spiringen er blandt annet Chili, basilikum, rødløk, oregano... Løpestikke i potter fra i fjor (gjennfunnet i et hull i snøen) vokser som bare rakkern og er snart 10 cm høy igjen. DET blir god suppe! :-)

Stevia frøene skal tilsammen gi 24 planter, og det blir spennende å se om de kommer. Hadde plante fra gartneri i fjor, men jeg tok ikke frø siden det jeg trodde var frø ikke så sånn ut alikevel når de var plukket av. Men, nå vet jeg hvordan de ser ut i alle fall. :-)

I løpet av uka som kommer blir det nok gjort klart til kjøkkenhagen. Skal opp litt enkle gjerder til bønner og erter, samt lages noen gangbed av rester fra det ga,le verandagulvet.
Tenkte å legge aviser under gangbedene, slik at jeg slipper så mye luking. I fjor røsket jeg ugress hele sommeren, og det var ikke så gøy egentlig. :-)

Se tilbake

... Det er veldig greit å ha en sånn blogg å se tilbake på, ikke minst når det gjelder hagen. Derfor er dette innlegget mye myntet på den fremtidige meg. ;-)

Drivhuset gubben innvesterte i i fjor høst ble satt opp for et par uker siden. Det er enkelt satt sammen av metallrør og med rister til hyller. Overtrekt med plast og plass til en voksen person stående i midten inne.

4. April ble de første pottene sådd.
Med overvintrede planter og et par nykjøpte urter ble det imponerende 91 potter (inkl. prikle brett) fordelt på 18 forskjellige slag og varianter av urter og plantevekster der inne.
I går fikk to Ripsbusker (en rød og en hvit) komme fra drivhuset og opp i hagen i jord.
Dermed telles det 89 potter og 16 slag og varianter.

Gubben lånte en jordfreser, og dermed er kjøkkenhagen i år utvidet til det dobbelte og litt til, noe som er veldig bra, og det gir god plass til å lage gangstier i mellom fårene.

Jordbærrabarbra ble gravd ned av gubben og opp igjen av Lille MA i går. Vi satser på at den klarer seg...

Vi tilbringer all den tiden vi orker og kan ute nå. Det våres og grønnes i rekordfart nå. Fra i går til i dag, ser man gulskjær i knoppene på syrinen. Velsignet gjødslende regn som kom i natt. Var faktisk på vei til å bli litt vel tørt enkelte steder i hagen.

Hverdagsliv...

Jeg listet meg opp trappa, snek meg bortover gangen og innså for sent at Lille MA løftet på hodet og så meg igjennom døra. RAMASKRIK.
Gikk på soverommet vårt og satte meg, for å se om hun kanskje roet seg igjen... Når ungen så begynte å hyperventilere av skrikingen gikk jeg inn igjen til henne.
Så var vi våkne alle tre.
Etter 1 1/2 time tok gubben over og jeg måtte ned for å finne meg en paraset og litt drikke.
Etter en halv time kom gubben og vesla ned for bleieskift og en pinex i tilfelle det var det som var galt.
Lille MA har vært forkjølet en stund hun også, så litt vondt og magesmerter er vel ikke unormalt...
Gubben og Lille MA opp igjen på soverrommet. 1/2 time senere kommer gubben ned og vi bestemmer oss for å la ungen hyle seg sliten.
Det virket IKKE.
Jeg satt med henne til gubben sto opp og beordret meg i seng.
En gang på morgenkvisten var jeg varig at de kom opp igjen med litt hyl og skrik før det ble stille.
Jeg regner med at gubben etterhvert kom seg på jobb...
Selv fikk jeg vel 3 timer med søvn, Lille MA fikk nok mindre.
Vi "sloss" et bleieskift, så kranglet vi når jeg ville på do, så "sloss" vi oss gjennom litt frokost og kranglet enda mer når jeg måtte på do igjen.

Nå sover gullet, og jeg er bare tvers igjennom sliten. Jeg tenker på gubben som skal være på jobb til kl 17 i efta uten å ha sovet mer enn et par timer fram til kl 00:30 i natt. Jeg tenker på gullet som har løst gåten med å krabbe opp og ned av sofaen i dag. Jeg tenker på hvor glad jeg er i familien min. Jeg tenker på den dårlige samvittigheten min, den som gnager hele tiden...

Vi kommer sterkere ut av hver dag vi har litt motgang, jeg vet det. Det bare føles ikke som noen oppbyggende erfaring akkurat nå.
Jeg vet at det blir greit igjen bare vi får sovet.
Bare ikke spør meg i dag om vi skal ha flere unger snart!!

Samtaler i natten...

Her i huset kan man høre mye rart om natta. Særlig hvis gubben har lagt seg først og rukket å sove en liten stund før kjærringa legger seg...
Jeg snek meg opp på soverommet og tripper inn døra...
Gubben; "gruuuump" Lang pause "Å har døkk vøri å sett på nå?"
Jeg; "sett på?"
Gubben; "jaaa?"
Jeg; "Nei, å skulle det ha vøri?"
Ikke noe svar, gubben vrir seg rundt mens jeg kryper innunder dyna.
Jeg; "å skulle vi ha sett på?"
Gubben; "En kjeller!"
Jeg; Ler litt, "En kjeller ja, åkken skulle je ha sett på en kjeller med da?"
Gubben; "Lille MA"
Jeg; "Lille Ma er i vællset hu"
Gubben; "Je vet det"

En gang i tiden før vi fikk Lille Ma, fikk Peder (Gammelkatta) lov til å være over alt i huset. Særlig likte han å snike seg opp i senga etter at vi hadde sovnet, og særlig skulle det da tråkkes og gjøres klart til "boso" nederst i sega ved beina våre.
En natt etter at vi har lagt oss kjenner jeg Peder hoppe opp i senga og tråkker infernalsk rundt seg, og tydeligvis på beina til gubben. Plutselig retter gubben i beina og hiver på dyna, så katta flakser avgårde utover gulvet.Da hører jeg fra gubben "Bilbil, bussbuss, bilbil, bussbuss, katta datt ner"

En kveld etter et trivelig lag hos et vennepar med taco av kyllingkjøttdeig er jeg på vei opp trappa og kjenner alt i det jeg åpner døra nede at behovet for å lufte ut er er must om man skal få sovet. Jeg, inn på rommet og begynner å åpne vinduet, og midt i bevegelsen begynner gubben å røre på seg, Trekker dyna opp mot øynene og i lyset fra sommernatta ser jeg to øyne lyse tilbake mot meg i skrekk mens det pustes og peses under dyna.
Jeg; "je måtte bære sætta opp vindu"
Gubben; Tydelig lettet og på utpust "Je trudde du var Hufsa!"

Jeg har hørt mye rart de årene jeg og gubben har bodd sammen nå, det er fortsatt like artig å høre hva han fabulerer om i søvne, og det er fortsatt like fasinerende hvor lite logisk det er.
Jeg, jeg er bare glad for at det som regel er jeg som legger meg sist... Jeg tror nemlig at jeg ikke er det spor likere...

Ha en fin dag!
-Hufsa.

Som seg hør og bør...

Som seg hør og bør et gammelt hus, vet man aldri hva man har å gjøre med før en åpner en vegg...
At det skulle være så ille som dette, var vi nok forberedt på, men alikevel var det langt i fra det vi håpet at det skulle være...

Lag på lag...

Som dere ser, bakveggen hadde en litt annen farge enn resten av rommet...

Og jo da! Gammel flisfylling hadde blitt gjennomvåt etter en skade i taket på baksiden av huset.
Stakkars gubben, der sto han og måkte ut sammenfrosset våt flis før han måtte gå på å rive ytterveggen.
Badet ble tettet igjen med glavamatter, og vi hadde den selsomme æren av å ha utedo inne i et par dager.
Heldigvis har jeg en veldig flink gubbe!! Han spikret og bygde, fjernet ødelagt bæring, la inn ny og fikk på nye plater før glavamattene ble flyttet ut og erstatter nå den gamle panelen i påvente av sommervær å fullføre i...

Jeg tenker at vi kanskje bruker litt mindre strøm for å holde det lille rommet levbart framover. Temperaturen endret seg drastisk der inne når alt igjen var tørt.
I prosessen med å fjerne flis ble det båret vekk nærmere 20 sekker, og alt ble erstattet med rockwool.
Jeg skjønner at de isolerte med flis før i tiden, men jeg er så glad for at det har kommet så mye bedre alternativer!

Jeg har kanksje kjedet vettet av deg i det siste med bilder fra oppussingen vår, og på bildene i de siste innleggene så ser det kanskje ikke ut som om det har gått framover, men jeg kan love deg, at det har det gjort. Og jeg er så stolt over gubben min som har vært så flink!
Per dags dato står det følgende igjen å ferdigstille: Ny vask. Fjerne gammelt dusjopplegg. Liste to hjørner. Sette opp hyller og så fylle med stæsj. :-)

Vi skal visst ut å handle i dag, så nå er det best vi begynner å gjøre oss ferdig med morgenen her i huset.

Det ble litt tidlig på meg og Lille MA i dag. Hun måtte visst skiftes på, og så var det så mye hun måtte fortelle meg mens hun ispiserte halslinningen på nattkjolen til mor... Digre, nesten tannløse glis gjør noe med hjertet og humøret til en mor så tidlig på morgenen...:-)
Ha en god torsdag folkens! :-)

Det avdekkes

Litt etter litt avdekkes det gamle...
Det er oppussing av doen vår som gjelder denne uka i innleggene mine...
Når man pusser opp kan det være greit å finne igjen den gamle salmeboka og avslutte hver arbeidsøkt med litt salmesang... Vel har det nok vært mye rare lyder på doene rundtomkring, men skjelden så mye bannskap og ed som på vår de siste par ukene... ;-)

 

 

Fram til her, var det vel i grunnen rene drømmen å rive...
Fortsettelse følger... :-)

En rudtur.

Kan jeg interessere deg i en rundtur på den gamle doen vår?
Den med de fantastisk flotte veggene med dekor i rød-brune skyer?
Der rester av en gammel dusj var igjen midt på veggen?
Der du følte du reiste 30 år tilbake i tid bare du åpnet døra?
Det er faktisk 30,5 år siden det ble gjort mer der inne enn å male opp igjen gulvet eller skifte klosettet. Jeg prøvde ut å male på platene for en stund tilbake, men fant ut at det ikke var verdt malingen. Jeg satte inn t-lys glass der og skiftet ut håndklærne så alle var røde en stund, men det ble ikke noe likere...
Jeg lekte en stund med tanken på å kle inn doen og veggene slik at det så ut som en gammel utedass, og gubben var en stund interessert i å få tak i en doring i uhøvlet furu (-sånn at kjærringa i huset ikke skulle sitte for lenge å lese interiørblader der inne)
Jeg tuller ikke så mye når jeg påstår at en ikke har klart en dotur her i huset uten en bok eller et blad å fortape seg i. Man kunne rett og slett få forstoppelse av å prøve å tyde mønster i veggplatene...
Her er doen sånn den så ut for et par uker siden:

 

 

Nå? Det var kanskje på tide at det ble gjort noe her inne?

Fortsettelse følger... ;-)

Lørdag i Astridhuset

Før det kom besøk i dag ble det tatt et par stemingsbilder fra livet vårt...
Her var det ikke akkurat full rulle på ting på formiddagen...
Som seg hør og bør en sliten kanin som har rømt opp i høyden...

Ingen kaniner liker kjeks på beina... ;-)

En katt har tatt kvelden, eh formiddagen...

Lille MA har lekt på gulvet...

Og...

Lille MA har sovnet...

På magen i lekegrinda med smokken godt på plass er det best å sove dupp sånn på formiddagen... :-)
På natta sover hun på ryggen, men den lille duppen, den er veldig god på magen... ;-)

Mor sjøl sånn på formiddagen, jo hun var maroder i ryggen. Hun forsøkte å gjøre noe i går, og etter å ha fått det for seg at hun ikke skulle ta smertestillende et par dager, så ble det litt ille på mogenen i dag gitt... :-/

Gubben, han gikk ut og startet motorsaga... Det må ordnes vinterved til de neste par åra vøtt. Han var ille før, men nå har det nådd nye høyder med et etternavn som etterhvert er blitt sånn passelig belastet hva ved angår... ;-)

Før dagen ble gammel så kom bror min for å få ordnet sin vinterved. Rett etterpå så kom far min, for man må jo se åssen barnebarnet har det, sånn i tilfelle hun ikke får mat og ingen oppmerksomhet... ;-)
Og så fikk vi besøk av onkelbæssfar. :-) En trivelig formiddag og midt på dagen i dag. :-)

Nå har jeg laget ferdig litt mat til tømmerkara, og Lille MA er igjen i drømmeland... Så fikk jeg visst tid til et lite blogginnlegg i dag også... :-)
God lørdag folkens! :-)
Kos dere!! :-)

Bortskjemt!!

Jeg kan bare konstantere at man blir bortskjemt av å ha ting som fungerer!
Ting man egentlig ikke legger merke til før de er borte...
I lys av de siste hendelsene her i huset kan jeg med hånden på hjerte si at jeg liker å være bortskjemt med enkelte ting.
Før jul gikk fryseren til dundas... Og man aner virkelig ikke hvor mye man bruker den når den står der, men når den er borte... Vel, vi er så heldige at vi fikk hjelp med å skaffe oss en ny en og jeg er evig takknemlig!!!
Det var godt å få ryddet opp i fryseren, for det havner en del der som man ikke tenker over at man har, men så ergerlig med alt jeg har gjort i høst for å gjøre vinteren lettere med middagsplanlegging... Der var det fløtegratinerte poteter i form, lasagne og kjøttkaker for å nevne noe. Alt av bær kokte jeg saft på, så det ble heldigvis ikke bortkastet jobb...

På onsdag denne uka så slengte jeg og gubben oss i veien over grensa, med lille MA trygt plassert hos svigers gikk det unna uten stress, og lageret med diverse såpe, caprisonne og diverse andre varer man gjerne reiser til sverige for, ble fylt inn i bilen etter alle kunstens regler...
Heldigvis er ikke jeg og gubben helt samkjørte på alt, og han gikk ut 5 minutter før meg for å starte bilen, når jeg kom fram hørte jeg en ekkel rakling jeg tidligere bare har hørt i min skabbete bil nr 1. En Toyota fra 1989. Den burde IKKE finnes i vår litt nyere årsmodell av typen Passat!! Gubben hørte den ikke inne i bilen, så det var heldig at jeg kom noen minutter etter...
Gubben Vi bestemte oss for å forsøke å komme oss hjem, men etter en stopp på Skotterud og en kjapp konsultasjon av en veldig snill Vikingmann, ble det så svigerfar, stakkars mannen, måtte komme å hente oss.
Laste om bil da, etter over 2 timer på en barkrakk inne på Esso, hente Lille MA som var igjen hos svigermor, og hele bøtteballetten var hjemme igjen sånn ca 5 timer senere enn planlagt, men for all del; HJEMME IGJEN!!

Så var det meg da, med leddgikt her i fra til Bloksberg og tilbake igjen ble det ikke søvn på meg med det første, og mens medisinen min skulle virke tusslet jeg da rundt her og gjorde lite. Så hører jeg vasspumpa i kjelleren, og den stopper ikke....
Jo da, vannet hadde frosset mens vi var borte... Stakkars gubben min, som har ei kjærring som ikke virker store deler av vinteren, som måtte stå opp igjen og skru av pumpa i kjelleren. Så ble det for flinke snille gubben og flinke snille far min å ordne vann hele torsdagen, lite søvn og mye styr. Mor kom opp og var støttehjelp for meg og for andre gang fikk vi nesten sett ferdig "De gales hus". Vi begynte på filmen for snart tre år siden, så vi forhaster oss ikke...

Man vet ikke hva man har før det er borte...
Fryser er på plass,
Vannet er tilbake igjen og
Bilen står klar på verkstedet til mandagens time.

Gubben og jeg, vi løper rundt og banker i bordet...

Alle gode ting er 3... Det har visst også sitt motstykke...

Fantastisk!

Er man oppe om mårran finner man ut hvem som forsyner seg av fruktfatet så og si... Nå nekter jeg å sette ut et fat til de, det ser ut til at de klarer å forsyne seg sjøl...

 De var 4 stykker, et par av de greide å gjemme seg på andre siden av epletreet...
Og hvorfor jeg var oppe så tidlig på morgenen at jeg fant det ut?

Mandag startet det en hogstmaskin 200 meter utenfor soverommet kl 0700 om mårran.
Tirsdag startet de 06:50.
Onsdag startet de ikke før nærmere 08, men da våknet jeg kl 06:50 av at huset plutselig var stille, det lille lyset som fortsatt virket sto bare å blunket og ingen sikringer så ut til å ha gått.. Etter en konsultasjon per telefon, per telefon til elektrikker via gubben (som lurte veldig på hvorfor kjærringa ringte så tidlig) Kom vi fram til at ene inntakssikringen var gått. Jeg tror ikke jeg har hørt noen noensinne har nevnt at en inntakssikring har gått, men det gjorde den altså her. Egentlig så ranglet den ut mer enn den gikk, men det er vel bare flisespikkeri...

Og for en fantastisk far jeg har! -som etter en liten telefon kom opp til meg og lille MA og skiftet sikringen!

Ellers denne uka så har det blitt lite søvn på mor i huset, lille MA sover godt om natta etter å ha begynt med litt grøtpulver i litt melk til kveldsmat, men mor sjøl har kommet litt på utur med soving. For når jeg har lyst til å hvile så kommer det en katt skrikende og vil ut eller lille MA bestemmer seg for at en halv time, det er mer enn nok for henne å hvile. Dette skjer som regel når jeg akkurat er i ferd med å sovne en liten dupp... Etter et par døgn med dette var jeg i går helt fullstendig utslitt og overtrøtt...
Jeg sto ved siden av do og lo litt for det var blitt pels på sisterna... Jeg er vant til å se støv her i huset altså, det er vel det vi har mest av, men nå var jeg altså så trøtt at jeg syns det så morsomt ut...

Og for en fantastisk mor jeg har! -som kom hit i går kveld slik at jeg fikk spist og sovet litt uten å tenke på at det var noen som trengte noe fra meg for en liten stund.

Og jeg har blitt lovet litt tid i helga når min fantastiske samboer kommer hjem fra jobbing. Kanskje det til og med blir litt tid til "pelsfjerning" og rydding, for første pri er å sove vekk litt av verkingen i kroppen..

I en blå sukkerkopp...

Gubben har vært på befaring i veikanten for å se om grøftene til smeltevannet fungerer som de skal...
Med neven full av gule små hoder som lyste om kapp med arbeidsbuksa hans kom han smilende tilbake... :-)

Tussilago farfara. (Det var det sørste jeg lærte meg på latin, høres det ikke flottere ut enn hestehov?

Pesskøschøllevøbijenn?

Gromme gubben min! :-)