Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Viser innlegg med etiketten eder og galle. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten eder og galle. Vis alle innlegg

fredag 7. juni 2013

I det offentlige rom...

Jeg kommer her med et lite sukk, fra dypet av hjertet; HVA FÅR DIN TID TIL Å VÆRE VIKTIGERE ENN MIN OG ANDRES???
Hvorfor setter du ikke handlevogna tilbake etter deg??
Hva får deg til å tro at det er helt greit å sette igjen handlevogna midt i veien for den lange køa bak deg??
Er du en av de som ergrer deg over at du må lete fram en 10'er på de største butikkene når du handler der?? Kan det være fordi sånne som deg ikke setter vogna tilbake igjen etter seg??
Er du så lat at du ikke kan organisere deg selv og varene bort de få metrene til der handlevognene er plassert??
Ergrer du deg over at det ikke kommer noen å ekspederer deg på sekundet du kommer bort til kassa??
Kan det være fordi ekspeditørene er opptatt med å rydde etter sånne som deg??

Nå har jeg satt tilbake vogna mi, hver eneste gang jeg har handlet, og jeg har til og med satt tilbake handlevogna DI! Og hvorfor skulle jeg gidde å gjøre det?? Med en unge på ene armen og 10 kilo hengende i posene fra den andre?? Jo, jeg gjør det fordi det er vanlig folkeskikk å rydde oppigjen etter seg!!

Hvis du mener at det er butikkpersonalets jobb å rydde etter deg, så mener du kanskje også at du betaler for jobben når du handler.. Hva er det som skjer da, om alle skulle mene dette?? Jo, butikkene må ansette flere folk til å rydde opp. Hva skjer med sluttsummen på kassalappen din etterhvert da tror du??

Du kan ikke forvente at andre skal rydde opp igjen etter deg, det går bare ikke ann! Det er lite du kan unskylde deg med for at du gjør dette også; du har klart å styre vogna gjennom hele butikken, så hvorfor ikke de siste 10 metrene??

Det gjelder ikke bare handlevogner, du kan godt få lov til å rydde opp igjen etter deg ellers også... Som regel står det søppeldunker ved butikken, eller du har en lomme å legge skrotet i til du kommer hjem!!
 
Og hvorfor bruker jeg bloggen min til å ta opp dette??
- Jo, jeg er rett og slett for feig til å konfronterere deg på butikken. Du utviser en aroganse som er utover det vanlige, og jeg har ikke tenkt å ødelegge dagen min med å argumentere med folk med dårlig oppdragelse!
BORTSKJEMT ER DU; MOR DI HAR ØDELAGT DEG!!!!!

Men du da, som ikke faller inn under denne kategorien og setter et godt eksempel for dine og andres barn når du rydder opp igjen etter deg; TAKK!

 

fredag 24. mai 2013

Jeg visste det!

Mor forsøker å snike seg opp 2 timer før snuppa i huset normalt er oppe kanskje det til og med kan ryddes litt... raskt forbi døra til barnerommet og starter på trappa ned til kaffetrakteren og rotet... Da; vræææææææl...
Og jeg visste det. Jeg visste at det kom til å bli en tidlig dag på oss begge dersom jeg forsøkte å stå opp litt før...
Jeg vet ganske mye for tiden, det er bare det at det tar litt tid før det går opp for meg at jeg skulle ha stolt litt bedre på det som faller inn i hodet mitt først...
Sist helg lette jeg høyt og lavt etter speilet som skulle på doveggen. Jeg visste faktisk hele tiden hvor det var, det var bare det at jeg ikke så så nøye etter.
Et døgn tok det meg før jeg endelig ryddet ut av et skap og flyttet det fram for å finne igjen speilet. Jeg hadde, som jeg trodde, satt det opp mot veggen før skapet var på plass. Der fant jeg også igjen wallstikkersen som skulle opp sammen med speilet. Og jammen fikk jeg ikke opp speilet på veggen også, når det nå en gang kom til rette igjen...
I to dager denne uka så har jeg lett etter støvlettene mine som glatt går for å være boots. Når man nå en gang skal på fest, og den festen er en cåbbåy fest, så må man jo se om man har noe som faller inn under temaet. Jeg visste jeg sist hadde sett de på badet, og at jeg flyttet på de så de ikke skulle tørke ut i varmen fra gulvet. (Italienske skinnstøvletter, de dyreste skoene jeg noen gang har eid, de dyreste skoene jeg noen sinne kommer til å eie, jeg visste jeg hadde tatt godt vare på de) Jeg var så sikker på at jeg hadde de inne på badet fortsatt, men jeg fant de ikke... Så etter å da ha lett huset rundt i nesten to dager sier jeg til gubben; det eneste stedet jeg kan tenke meg at de er er oppe på bokhylla. (For å få litt grei plass til klær ble det for et drøyt år siden satt inn en bokhylle på badet). Gubben løfter ned arbeidsklærne sine og jo da, under de, der lå nydlingene mine...
Jeg visste det!
Akkurat som jeg visste at de ikke var passelige lenger...

lørdag 19. januar 2013

Bortskjemt!!

Jeg kan bare konstantere at man blir bortskjemt av å ha ting som fungerer!
Ting man egentlig ikke legger merke til før de er borte...
I lys av de siste hendelsene her i huset kan jeg med hånden på hjerte si at jeg liker å være bortskjemt med enkelte ting.
Før jul gikk fryseren til dundas... Og man aner virkelig ikke hvor mye man bruker den når den står der, men når den er borte... Vel, vi er så heldige at vi fikk hjelp med å skaffe oss en ny en og jeg er evig takknemlig!!!
Det var godt å få ryddet opp i fryseren, for det havner en del der som man ikke tenker over at man har, men så ergerlig med alt jeg har gjort i høst for å gjøre vinteren lettere med middagsplanlegging... Der var det fløtegratinerte poteter i form, lasagne og kjøttkaker for å nevne noe. Alt av bær kokte jeg saft på, så det ble heldigvis ikke bortkastet jobb...

På onsdag denne uka så slengte jeg og gubben oss i veien over grensa, med lille MA trygt plassert hos svigers gikk det unna uten stress, og lageret med diverse såpe, caprisonne og diverse andre varer man gjerne reiser til sverige for, ble fylt inn i bilen etter alle kunstens regler...
Heldigvis er ikke jeg og gubben helt samkjørte på alt, og han gikk ut 5 minutter før meg for å starte bilen, når jeg kom fram hørte jeg en ekkel rakling jeg tidligere bare har hørt i min skabbete bil nr 1. En Toyota fra 1989. Den burde IKKE finnes i vår litt nyere årsmodell av typen Passat!! Gubben hørte den ikke inne i bilen, så det var heldig at jeg kom noen minutter etter...
Gubben Vi bestemte oss for å forsøke å komme oss hjem, men etter en stopp på Skotterud og en kjapp konsultasjon av en veldig snill Vikingmann, ble det så svigerfar, stakkars mannen, måtte komme å hente oss.
Laste om bil da, etter over 2 timer på en barkrakk inne på Esso, hente Lille MA som var igjen hos svigermor, og hele bøtteballetten var hjemme igjen sånn ca 5 timer senere enn planlagt, men for all del; HJEMME IGJEN!!

Så var det meg da, med leddgikt her i fra til Bloksberg og tilbake igjen ble det ikke søvn på meg med det første, og mens medisinen min skulle virke tusslet jeg da rundt her og gjorde lite. Så hører jeg vasspumpa i kjelleren, og den stopper ikke....
Jo da, vannet hadde frosset mens vi var borte... Stakkars gubben min, som har ei kjærring som ikke virker store deler av vinteren, som måtte stå opp igjen og skru av pumpa i kjelleren. Så ble det for flinke snille gubben og flinke snille far min å ordne vann hele torsdagen, lite søvn og mye styr. Mor kom opp og var støttehjelp for meg og for andre gang fikk vi nesten sett ferdig "De gales hus". Vi begynte på filmen for snart tre år siden, så vi forhaster oss ikke...

Man vet ikke hva man har før det er borte...
Fryser er på plass,
Vannet er tilbake igjen og
Bilen står klar på verkstedet til mandagens time.

Gubben og jeg, vi løper rundt og banker i bordet...

Alle gode ting er 3... Det har visst også sitt motstykke...

mandag 6. februar 2012

Stol aldri på ting som går knirkefritt!!

Aldri stol på dager som går litt for greit. Om det er dager da du husker alt du skal, frokosten er lett å både gjøre i stand og få i seg før dagen begynner å mørkne igjen, om alle klærne du har lyst til å ha på deg faktisk er rene og det er to makne sokker øverst i haugen; det er nå du skal bli mistenksom. Kjenn etter, kanskje du har vondt noe sted og egentlig burde gå å legge deg igjen. Kanskje du har litt sosialangst i dag alikevel. Se deg kritisk i speilet og bestem at det ikke går ann å gå ut på en så håpløs-hår-dag (selv om børsten gled lett igjennom og håret ikke var statisk engang i dag).
For det er på knirkefrie dager at noe kommer til å gå galt. Plutselig glemmer du å være mistenksom, for når noe går lett må jo resten gjøre det også!? Ikke sant?? Jo da. Det er bare det, at om du ikke snubler i noe en dag, så kommer skjebnen som et prosjektil og biter deg midt i ræ*a.
Vært der du også? Eller har du gullhår der skjebnen biter oss normalt uheldige?
På bildet er bilen halvveis oppe på veien igjen. Fikk sleng på bilen og vips der landet jeg to ganger i grøfta på feil side av veien gitt...
Jeg som har vært fri for giktsmerter de siste par månedene kjenner nå at jeg må forberede meg på noen skikkelig skralle dager i så måte.
Jeg er redd bilen er ødelagt og hinsides hjelp. På verkstedet sa de at det måtte til ny forstilling, men så lenge det ikke bråket i bilen når jeg kjørte framover var det ingen fare å kjøre småturer i et par dager... Alt virker av lys rundt det hele. Speilene sitter på plass, dørene går igjen uten noe plassproblemer. Venstre forskjerm, som jeg landet på først, den er ubrukelig, og den har presset panser og grill ut av stilling, men alt sitter fast. Det var først nå i kveld jeg så det som uroer meg mest med bilen; taket har sprukket... Ser ut som om noen har hoppet midt på taket, det er den bulken, og bakover ser det ut til at det er en gedigen sprekk... Er vidunderet mitt blitt rammeskakt, ja da er det vel bare takk og farvel til den investeringen...

Hvordan det gikk med meg?
Jo, når jeg skjønte hvor det bar rakk jeg å slippe overkroppen fremover og til høyre, tenkte at jeg ikke ville ha frontruta i ansiktet. Instinktet mitt var bra, for det ble med den stillingen bare venstre skulder som tok vekta fra selen, magen fikk bare et lite dunk på siden og godt polstret som jeg er så kjente jeg raskt at det ikke gjorde vondt i nærheten av avleggeren. :-) Knærne gled antagelig ut av ledd i bråstoppen, så litt slarkete føler jeg meg, men de er ikke vonde (har sånne ledd som hopper og spretter, hypermobile ledd). Venstre skulder den bør bli bedre til i morgen, ellers tror jeg at jeg skal få noen til å se på den. Giktsmertene kjenner jeg er på vei til å sette seg i alle ledd nå i kveld. De har en tendens til å komme når hele kroppen får en bråstans. (kjenner igjen symptomene). I morgen skal jeg IKKE ut av huset. Jeg blir på sofaen tenker jeg. Har nok en film eller to jeg ikke har sett på en stund. :-)

Tusen takk til to snille unge menn som med traktor fikk bilen opp på veien igjen og tusen tusen takk til den snille naboen der oppe som jeg antagelig skremte vettet av i bråstoppen. Det var trivelig å hilse på deg, men jeg håper at det er en litt mer behagelig setting neste gang!! :-)

En tur ut av huset i morgen skal jeg jo; det er Hobby/Linedance i Fjellhaug! :-)
Vi ses der vel?? :-)

søndag 11. desember 2011

Smør...

Det er vel liten vits i å be folk smøre seg med tålmodighet (pardon den dårlige vitsen). Plutselig så er det nok smør igjen. Enn så lenge er det såre enkelt å lage sitt eget smør. Har du en mixmaster? Da er problemet så godt som løst!
Du heller bare fløte eller rømme i en bolle og visper til det hele har skilt seg! Så heler du av vesken og vasker smøret i kalt vann. Det er viktigst å vaske smøret dersom du vil at det skal holde seg en stund. Skal du bruke det med en gang så er det ikke så viktig. Smøret du nå har i bollen smaker du bare til med salt. Med fløte får du meierismør og med rømme får du setersmør. Lykke til.
(Det er også billigere å kjøpe fløte eller rømme her i Norge enn å reise bomtur til Sverige for å kjøpe smør der).

Sånn, da her jeg gjort mitt. Skulle du ikke få det til så har nok nabokona hamstret det hun har kunnet få tak i siden noen begynte hysteriet med et enkelt lite ord mangelvare... Jeg tipper at en god del folk må kaste overflødig harsknet smør ved påsketider. For at du som har hamstret inn for mye skal slippe å kaste, er det kanskje lurt å fryse ned smøret, så harskner det ikke så fort... Da har du nok smør til neste års julestri. Hva med å lagre så mye smør du får plass til i fryseren at neste generasjon er sikret julebaksten i sekler fremover?



Heksedans
Av Vidar Sandbeck

Og kjerringa hopper i serken sin og kaster seg rundt som en hvirvelvind.
For nå er det lemmer og liv om å gjøra med påsken og pinsen og jula for døra.
Ho fær over gølvet så fort ho vinn med pompen i været og knea inn,
for den som vil ligga litt føre sin neste han kan itte såvå når sola rinn.

Men tida er så altfor knapp, kan hende kjem ho for sent, for sent tel livets ende.

Og kjerringa stamper i stua inn med kluter og koster og pusseskinn.
For nå er det lemmer og liv om å gjøra med påsken og pinsen og jula for døra.
Ho drev på i går tel ho nesten datt, men nå lyt a tørk over gølvet att,
for katta ho fly her med sølete labber og rakker tel huset hår enda natt.
Men tida osv.

Det kan itte seile sin egen sjø om ryggen blir rund som ett grislebrød.
For nå er det lemmer og liv om å gjøra med påsken og pinsen og jula for døra.
Og dagen den går i en kjerringdans med filler og såpe og møbelglans. Og når ho er ferdig da tar a det omatt og omatt og omatt foruten stans.
Men tida osv.

Og kjerringa roper åt gubben grå:Du får itte kom inn med skoa på
For her er det lemmer og liv om å gjøramed påsken og pinsen og jula for døra.
Og kjerringa rydder den sene kveld det gubben og onga har rote tel,
med tobakk og pipe og bøker og bilder og klosser og sneller og ludospell.
Men tida osv.

Og kjerringa vasker og gnir og gnur og aldri ho tar seg en løpartur.
For støtt er det lemmer og liv om å gjøra med påsken og pinsen og jula for døra.
Og gølvfilla går i en evig ring, nei, maken det fins itte her omkring,
så hvis at ho kjem i sin egen begravelse ville det bli tå de store ting!
Men tida er så altfor knapp, kan hende kjem ho for sent, for sent tel livets ende.

onsdag 17. august 2011

Får i kål... Eller; får på gård

Nå vet jeg helt klart hva jeg vil fÅretrekke, og jeg har sagt det før også; Hadde det hjulpet skulle jeg spist mer Fårikål. Men du er kjent med den onde sirkelen, ikke sant? Jo mer SAU vi spiser på høsten, jo fler sauer blir det i skogen årene etter...
Det fine med sauer er at de F-en meg ikke går ferista heller vøtt! Så er det litt rart at jeg nå har det på film... Jeg har det på film at jeg roper stygt til en eldre mann i en flunka ny Toyota også, men det er ikke poenget her...

Skjønner ikke helt hvorfor han ikke stoppet når det står en enorm dame i ført undertøy skrevs over veien med en to meter lang 2x2" brøytestikke i neven og hyler "STOPP FOR F-en!!" Han trodde sikkert at det gale kvinnemennesket var ute på trimturen sin, og sånn som a så ut var det også på høy tid.
Jeg tror ikke gubben i bilen en gang så sauen som forsøkte å komme seg i sikkerhet på andre siden av ferista.
Nå skal det sies, at etter at naboen jaget sauene første gangen, (prøv å jag sauer med bil! Det funker gør bra!! -NOT) så gikk jeg i det minste inn og erstattet de lange underbuksene med langbukser før jeg jaget videre.

Etter at naboen hadde fått sauene over på utmarkssiden igjen rakk jeg ikke engang opp igjen til huset før de nok en gang var over ferista igjen. Så da rasket jeg med meg kameraet og filmet at sauene kom seg over ferista igjen, samme veien som de kom de to første gangene.

Nå tror jeg ikke at sauen bare er dum... Den går som regel ikke ferista om eierne ser på blandt annet... Jeg har sett sau velte over ferist, trippe over festene i ferist, hoppe over ferist og gå på kanten ved gjerdet over ferist. Om noen enda ikke tror meg så har jeg det som sagt altså på film!!!
Slutten på videoen er litt uheldig, der jeg står å roper til en stakkars pensjonist, så jeg kommer ikke til å legge den ut her, men fant en musikksnutt dere kan kose dere med i stedenfor...



Det er ikke den beste måten å våkne på, men med trappa full av sau våkner en i alle fall skikkelig på mårraskvisten... Det rare er at det ikke reiste forbi fler biler mens jeg løp rundt i pysj-undertøyet mitt og jaget sau...
Det er godt jeg har pent undertøy...

(Bildene er fra skogstur for to år siden)

mandag 11. juli 2011

Klokka er midt på natta...

Og folk kan vel lure på om jeg har sittet her i hele natt, men nei da. Jeg har sovet nesten godt og nesten lenge nok... Nå sitter jeg og koser meg på verandaen i 12 varmegrader med lunken kaffe kokt for 9 timer siden.
Var så trøtt i går kveld at jeg sovnet etter 3 sider med bok og ei klokke som ikke viste mer enn 21:45.
Så sitter jeg her da, og funderer over fenomenet "global oppvarming", noe som alikevel ikke vil skje enda. Har dere fått med dere hvorfor? Kina fyrer visst med for mye kull i kraftverkene sine. Det i seg selv skulle gi økt global oppvarming, men samtidig med all CO2 slipper de ut økte menger med svovel som igjen reflekterer vekk solstålene og kjøler ned jorda. Kan jeg bare få si en ting; da håper jeg det snart er på plass gode renseanlegg i Kina! Vær snill å høre på et sårt rop i fra en giktisk kropp! Kan dere gjøre det i morgen? så kanskje jeg rekker et par dager med bedre vær før "ferien" min er slutt?
Og mens vi er inne på ønsker; kan vi snu natteværet til dagen da det er litt lysere og trivligere å være oppe? Så fort det er lyst og sola kanskje stikker i så blåser det, men på natta er det vindstille og rellativt skyfritt.... Jeg har fler ønsker også, men jeg skal ikke be om for mye nå som jeg går inn i siste ferieuka mi.
Mens jeg nå sitter her så hører jeg Stein Ove Berg et sted langt inne i hodet mitt hvor han synger om mandagsmognene på Skarnes mens han gjør seg klar til jobb i Oslo klokka 7, og det går opp for meg at normale mennesker ikke skal stå opp før om 3 timer. Kanskje jeg skal gå og legge meg igjen... Så slipper dere å lese mer tull.... God natt, morgen, dag, kveld alt ettersom når dere står opp!


søndag 12. juni 2011

Hvor hører jeg egentlig hjemme?

Nå mener jeg ikke sånn fysisk. Jeg har vært Løtensoktning siden jeg kom til, det spiller ingen rolle at mor kom fra andre siden av skogen, det har bestandig vært i Løten jeg hører hjemme, og om noen spør om jeg bor i Rokoberget føler jeg litt på at jeg har en liten sinna-klomp i magen. (For all del, ikke noe galt med Rokobergsingen, men det er ikke der nedi jeg bor!).
Nei, jeg mener; hvor hører jeg hjemme i bloggenes verden?

Ikke blogger jeg om SKO, for det er strengt talt noe jeg kjøper bare når skoene jeg har gått i de siste to årene er så tynnslitt at det er vondt å gå over flatt gulv i de... (Ikke helt sant, men nært nok)

Jeg blogger ikke om KLÆR, for samme hva jeg har på meg så ser det ut som det skulle ha vært poteter i sekkene før jeg tok de på meg... (Helt sant)

Jeg blogger ikke om INTERIØR, for når sant skal sies har jeg ikke råd til interiør å skryte av etter å ha handlet interiørblader. Ikke har jeg råd til å kjøpe meg en søt liten stol til 96.099,- uansett. (Jeg hadde sikkert sittet den i filler i løpet av den første halvtimen også)

Jeg blogger ikke om SMINKE, for selv om jeg har mengder, og da mener jeg mengder, bruker jeg bare en maskara fra L'oreal og en korrekturpenn fra YSL om jeg i det hele tatt har på meg noe.

Jeg blogger ikke om småblomstrete SERVISE, da jeg ikke ser hva det har å gjøre i et hjem som tilhører noen under pensjonsalder. (Når det er sagt; jeg syns faktisk det er pent i andre hjem enn mitt eget, og kan faktisk ta meg i å tenke "ååååå, søte koppen", helt til jeg husker at jeg liker å drikke kaffen min av "buttiller", også kjent som bøtter og spann)

Ikke HVITMALTE MØBLER, for jeg klarer ikke å se at folk har ødelagt arvestykker fra 1700 tallet med skyggevit, hvit ditt, hvit datt, hvitt med glans, hvitt uten glans, snehvit, hvit sky, hvit syrin.... ja, du skjønner tegninga... (jeg ser jo at møblene blir pene, men noen ganger så er de faktisk ødelagt etter en runde med lut og pensel, men for all del, dersom folk i tillegg har råd til en søt liten stol som koster 96.099,- så kan de sikkert også ødelegge skrivebordet til Mosart i samme slengen)
Nå blir du sikkert glad for det neste jeg skal si; jeg HATER umalt panel og trehvite møbler fra 90'tallet! :-)

Så, hva blogger jeg om da? Litt om det som opptar meg, en pen blomst, en nykjøpt kurv, katta, litt hobby, noen videoer jeg finner på Youtube, kjøre-u-ferdighetene til folk, litt oppussing (som jeg aldri blir ferdig med), hverdagen, ting jeg er blitt glad eller lei meg for...
Så, hvor hører jeg hjemme? Jeg blogger jo om "alt det andre", "litt av hvert" og "ting og tang".
Jeg har uten hell forsøkt å pinge bloggen min på Bloggurat, for selv om jeg blogger for min egen del, hva er da vitsen med bloggen dersom ingen andre enn jeg selv leser den? :-)
Er det noen som vet hvor jeg hører hjemme??

mandag 21. mars 2011

Novemberkaktus i mars...

Det er godt noe blomstrer for tiden... Selv om denne heller ikke blomster når den skal er den i det minste veldig pen...
Denne ble kjøpt på rema1000 før jul i 2009, og var full i knopper og blomster. Alt datt av når den ble pakket opp hjemme, for du skjønner; på Rema vanner de eplene, ikke blomstene..... Den var så tørr at den fløt på vannet i potta i flere dager... Men den overlevde, og nå står den altså med blomster på nesten hvert endeledd... Den vokser sent, men det skal vel alle gode planter gjøre... :-)

Den gjør i allefall godt, den planten, det er det eneste som er pent i huset for tiden. Etter en veeeeeeeldig lang høst og en veeeeeeeeeeeeeeldig lang vinter så er det ikke mye som er på stell her... Det har vært stille her på bloggen en god stund nå, og med god grunn... Jeg har slitt med en kropp som har klikket fullstendig, først ble det magesår av medisinene jeg fikk for å holde leddgikta mi i sjakk, og så tålte jeg ikke medisinene lenger så giktsmertene gikk berserk i kroppen, og senere ble jeg dement av all smerten, og nå prøver jeg bare å holde på det jeg klarte å gjøre igjennom vinteren, men optimist som jeg er så tar jeg rett som det er for mye i, rett og slett fordi det forventes at en skal klare noe... Det er vanskelig å innse at det tar lang tid å komme seg igjen... I helga var vi en liten tur på Maxi, og nå svømmer kneskålene mine i hovne knær... Jeg er så utrolig sliten av å aldri ha overskudd til noe lenger. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å organisere rotet her slik at jeg skal bruke mindre tid på uvesentligheter, men det føles bare som om jeg flytter skrot fra en haug til en annen. Jeg vet jeg har kastet og fjernet mye, men jeg klarer ikke å se det. Nå venter jeg bare på vår og skikkelige temperaturer igjen. Da skal jeg flytte ting ut på verandaen og bo der mens jeg rydder opp i heimen. Huset er nok like rotete til høsten når alt skal inn igjen, men det er vel viktig å ha planer i alle fall... Jeg har skrevet avskrekkende lister med alt som skal og må gjøres her i huset. Alt er skrevet ned for planene i tre rom. Det syntes viktig å bryte opp planene i enkle håndterlige elementer, for alt trenger ikke å gjøres i en smell... Noe stopper seg av seg selv også. vi skulle ta ned en halv-vegg på kjøkkenet for å få bedre flyt i mellom stue og gang, men så viser det seg at veggen er satt opp før gulvet ble lagt, og ikke etter som vi ble fortalt, så da ender vi opp med et hull i gulvet dersom vi tar den ned. Den kan altså ikke fjernes før vi skal skifte gulvet, og det kommer etter at vi skal fjerne strukturtapet og ta ut den gamle kjøkken innredningen. Den gamle kjøkken innredningen skal heller ikke vekk før det nye kjøkkenet er på vei...
Enn så lenge har jeg funnet en løsning tror jeg. Det kommer til å virke, men det blir ikke så pent... Vi har like tykt gulv på soverommet, og der har vi litt til overs, så lurer på om vi rett og slett skal dele et par lengder der og skru ned der som veggen er nå... så kan vi i det minste begynne å smått med det andre uten den veggen som er i veien...
Men, det kommer først en dag jeg orker og som knesålene ikke beverger seg ut av kneleddet hver gang jeg rører på beina...
Dagen i dag skal jeg bruke opp mens jeg sitter rolig å lager kort tenkte jeg. Kanskje det er på tide å blåse liv i "butikken min" igjen... Se etter om et par dager, kanskje det ligger noen kort der inne da. Det er også blitt ryddet litt mer i DVD'ene mine, det dukker opp et par rimelige grøssere der inne også... :-)